Uventede regninger eksisterer ikke

På den her tiden av året er det ofte mange store regninger som forfaller. Årsavgift for bil, tv lisens, kommunale avgifter, strøm for å nevne noen. Det mange, og kanskje til og med du brenner deg på er at det ikke er satt av penger til dette og går kanskje på en liten smell. Kanskje kredittkortet blir benyttet for innkjøp som egentlig ikke burde bli kjøpt på kreditt eller at du rett å slett ikke greier å betale alle regninger. Kanskje det henger igjen noe ubetalt fra julefeiringen?

Hvorfor skjer dette? Det kommer stadig et nytt år rundt hjørnet og en ting er sikkert: regningene stopper ikke opp. Jeg hadde litt av dette problemet selv tidligere, men det var over 10 år siden. Nå er det bestandig penger på regningskontoen når disse store regningene kommer.

Jeg har skrevet om dette temaet tidligere, men velger likevel å lage et nytt innlegg for nye Formuebygging fans!

For å forklare dette på en enkel måte må du vite hva akkurat jeg ville få ut av dette og det var følgende: Nøyaktig hvor mye har jeg til overs hver måned etter at ALT av faste utgifter er betalt?

Jeg søkte rundt på Internett etter budsjett maler, for eksempel SIFO budsjettet som virkelig ikke stemte på vårt forbruk. Prøvde programmer og alt mulig rart, men kom til slutt fram til at jeg har nødt å lage dette selv.

Så kommer vi til det alle eksperter sier, få oversikt! Hva betyr det i praksis? For meg var det oversikt over alle faste utgifter vi har i året bortsett fra dagligvarer. For eksempel:

  • Leie / Boliglån
  • Kommunale avgifter
  • Strøm
  • Forsikringer
  • Barnehage / SFO / Skolemelk
  • Bil – Servicekostnader (feks 1000kr måneden)
  • Bil – Årsavgift
  • Bil – Bompenger
  • Bil – Piggdekkgebyr
  • Mobiltelefon
  • Blader og Aviser
  • TV
  • Netflix / Spotify etc
  • Studielån
  • Fondsparing
  • Krisebuffersparing

Slå sammen alle disse utgiftene og del på 12, så finner du kjapt ut hvor mye du egentlig bruker hver måned. Når det er gjort taster du inn tallene i valgfritt regneark. (Se oven for eksempel på det jeg bruker). Jeg og fruen tjener omtrent likt så vi tar altså summen oven delt på 12 og på 2. Da vet vi hvor mye hver enkelt av oss skal sette på regningkontoen. Det som er til overs etter dette går til mat, sparing og eventuelle egne regninger som feks studielån, treningssenter osv.

Hva med utgifter som varierer for eksempel strøm og telefoni? Se på hva du har betalt i fjor. Det er mulig å søke i de fleste nettbanker etter eldre transaksjoner. Finn beløpet og rund det opp. På den måten får du en mini-buffer på regningskontoen i tilfelle du bommer på et beløp eller noe sånt. En liten mini buffer er veldig lurt å ha, det er vanskelig å få beløpene fullstendig nøyaktig. Iallfall nå i startfasen.

Når årsavgiften kommer i disse dager er det bare å smile (vel…) og betale regningen vel vitende om at du har penger til det.

Har du en annen metode du bruker? For all del, del det med alle andre i kommentarfeltet nedenfor. Denne metoden virker bra for MEG, trenger ikke nødvendigvis gjelde alle.

Håper dette hjelper noen, og lykke til. 🙂