Formuebygging

Det er ganske enkelt. Skal du eie dine Bitcoins har du nødt til å ha tilgang til din såkalte private key. Har du kryptovaluta på Coinbase, Kraken eller noen annen krypto børs eier du egentlig ikke dine coins. Det er nettstedet som sitter på disse nøklene.

Det kan sammenlignes litt med pengesedler. Har du en 100kr seddel eier du den og kan gjøre hva du vil med den. Har du denne i banken, er det banken som må garantere for at de faktisk har den.

Dette er tanken bak kryptovaluta, du burde egentlig eie den selv og ikke overlate eierskapet til en sentral enhet som f.eks Coinbase, Kraken eller noen andre. I denne sammenheng blir disse omtrent som en bank.

Løsningen på dette er å overføre midlene fra Coinbase til en såkalt wallet du enten har på din datamaskin, mobiltelefon eller en hardware enhet som f.eks Ledger Nano. Når en slik overføring er gjennomført og midlene ligger på en wallet du har kontroll på. Da først eier du kryptovalutaen.

Skulle Coinbase, Kraken eller noen andre nettsted stenge kontoen din, eller av andre årsaker gjøre slik at du mister tilgangen vil du fortsatt kunne bruke midlene siden du har tatt vare på den selv.

Men det store spørsmålet: Er det egentlig tryggere for akkurat deg å oppbevare disse midlene på en wallet i din mobiltelefon eller datamaskin? Du skal riktignok gjøre rimelig mye feil for å miste tilgangen til midlene, men er du trygg på at sikkerheten på din telefon eller datamaskin er god nok? Har du kompetanse nok til å vite hvordan slikt utstyr skal brukes på en sikker måte? Dette er en vurdering du må ta selv.

Husk at når du oppretter en såkalt wallet får du en gjenoppretingsfrase du blir bedt om å skrive ned på papir og legge på en trygg plass. Så lenge du har denne tilgjengelig kan du knuse telefonen eller datamaskinen din. Det er bare å skaffe en ny enhet, laste ned programvaren og gjenopprette med nøkkelen du har skrevet ned. På denne måten har du en slags backup.

Nå skal jeg ikke svartmale Coinbase eller Kraken. Selv om mange har smertefulle minner etter Mt. Gox hackingen. Coinbase virker tross alt som at de har sikkerhet i fokus og jeg er egentlig ikke så urolig for å ha midler der. Har du mindre beløp som ikke skakkjører hele din økonomi hvis du mister de tror jeg du kan sove godt på natta selv om du har det Coinbase / Kraken.

Skal du en gang flytte midlene anbefaler jeg å gå for en hardware løsning som for eksempel:

Ledger Nano S

Denne enheten er omtrent like stor som en vanlig USB minnepenn. Ledger Nano er en Bitcoin, Ethereum og altcoin wallet. Denne er bra å bruke hvis du skal legge vekk en større mengde krypto. Den støtter også mange forskjellige altcoins. Sikkerheten er svært god. Private key er lagret inne i enheten i en såkalt secure enclave. Et fysisk chip du ikke vil kunne få tilgang til. Heller ikke når den er tilkoblet en datamaskin.

For å overføre krypto må du koble enheten med en USB kabel til din datamaskin. Litt prakk kanskje, men det er også en god sikkerhet i denne prosedyren.

Under oppsett får du servert 24 ord som blir din gjenopprettingsnøkkel. Pass på at du skriver ned denne nøyaktig og oppbevarer den en plass utenfor hjemmet ditt. Det kan også være lurt å teste gjenoppretingsnøkkelen ved å slette din ledger og gjenopprette den. For å være sikker på at det du har skrevet ned er i orden.

Fondsparing har havnet litt i bakkant siste tiden. Ikke at er noen planer om å slutte å investere i fond, men krypto-valutaen jeg holder på med har hatt noen voldsomme bevegelser i det siste. For ikke lenge siden hadde jeg ca 20 000 kr i Bitcoin og 20 000 kr i Ethereum. Når markedet har beveget seg nedover har jeg gjort innkjøp av Ethereum og Bitcoin. For penger i utgangspunktet øremerket fond. Har brukt mellom 10 – 20 000 kr i løpet av 2018 på ekstra innkjøp av krypto.

Kanskje ikke det aller smarteste jeg gjør og det går klart mot mitt mantra om å investere i fond hver måned. Med det sagt viser det seg at krypto-porteføljen som i utgangspunktet var relativt beskjeden begynner å ta igjen fondporteføljen i verdi. Enkelte dager er krypto-porteføljens verdi større enn fondporteføljen. Årsaken til det er stort sett 0xbitcoin som jeg har «minet» i ca 3 måneder nå.

Noen storskala krypto mining driver jeg ikke med, men siden jeg er interessert i teknologi og ikke minst det meste innenfor data / IT falt det seg ganske naturlig at jeg også måtte prøve mining. Valget å mine 0xbitcoin var lett, da en bekjent av meg som har gjort det svært bra i krypto anbefalte å sjekke det ut. På et tidspunkt for ca en måned siden var beholdningen i 0xbtc verdt over 150 000 kr ikke inkludert btc og eth. Nå har verdien dalt igjen, men jeg tror det er et potensiale her når den blir mer kjent og fler krypto-børser starter trading med den.

Jeg var innom tanken å selge unna noe krypto og plassere det i fond istedenfor, men det har ikke blitt gjort enda. Jeg har lyst til å se hvor dette ender opp og beholder det jeg har foreløpig.

Nåværende status:

Fondportefølje: 180 000
0xBTC: 60 000
Ethereum: 50 000
Bitcoin: 42 000

Sum: 332 000

Selv om beløpet ovenfor er hyggelig er det viktig å ikke legge alle egga i samme kurv. Det er viktig å opprettholde innkjøp av fond samtidig som krypto interesset er der. Dette er noe undertegnede må jobbe litt med fremover.

Mitt interesse har vært veldig rettet mot kryptovaluta og alt som beveger seg rundt dette tema. Fondsparing er litt mer kjedelig, men tryggere. Derfor er det greit å vite at jeg har en slump penger i fond som alltid skal være der og det i krypto blir en slags «aksjetrading».

Med det sagt blir det ingen kjøp i hverken krypto eller fond denne måneden. Det er fordi jeg har utgifter til reparasjon av bil, noe høyere restskatt enn beregnet og i tillegg er det to skjermkort brukt til mining som helst skal betales i juli. Skjermkortene kostet 16 000kr. Det blir ca 2 – 3000 kr i ekstra inntekt denne måneden og dette vil gå til å betale noe av utgiftene nevnt oven.

Det er ikke bare dårlige nyheter heller. Jeg har de siste to måneder minet en token som heter 0xbitcoin, det er en implementasjon av Bitcoin kjørende på Ethereum nettet. Dette kan mines med skjermkort, noe jeg har gjort. Tidligere i dag var verdien på beholdningen ca 40k, men det går opp og ned og når jeg trykker publiser her kan den ha gått ned til 20k.

I tillegg har prisen på Bitcoin og ether økt en del de siste ukene som gjør at kryptobeholdningen ikke er langt fra 150k, og ser man på helheten ligger jeg veldig godt an, men jeg selger ikke noe krypto nå.

• The What, the Why, and the How of 0xBitcoin

Jeg har for tiden negativ avkastning på mine fond. Kryptovaluta er også «ned», men strengt tatt ikke da jeg kjøpte en del i fjor sommer som fortsatt er i en solid pluss.

Både fondssparing og investeringer i krypto er gjort med langsiktig tidshorisont og selv om slike svingninger er mindre hyggelig er det ikke noe som påvirker mitt daglige humør eller nattesøvn. I desember 2017 var min kryptobeholdning på nesten 130k og i dette sekund er den på ca 62k. Etter at jeg gjorde følgende: Jeg kjøper kryptovaluta for 190 000 kr. og når fortjenesten begynte å nærme seg 100k solgte jeg. Innskuddet (190k) ble plassert i indeksfond igjen. Det jeg har i krypto nå er gevinsten som sto igjen og noen innkjøp gjort i perioden etter det.

Det er litt av grunnen til at jeg forholder meg rolig og benytter heller muligheten til å kjøpe litt mer. Når det gjelder krypto handler jeg for penger jeg kan tape.

Hva gjør du i slike tilfeller, selger du deg ut eller sitter du stødig? Har du noen spennende strategi å dele?

At det er bråe bevegelser i kryptoverden er vi nok kjent med allerede, men det har i det siste kanskje beveget seg bittelitt mer enn normalt. Jeg har utnyttet svingningene og kjøpt når prisen har (i min mening) vært ganske langt nede. Siste kjøpet var på ca 1 000kr og da var BTC kursen på 57 000kr / BTC. I skrivende stund er den på litt over 68 000 / BTC.

Egentlig betyr ikke prisen mye da horisonten er lang og beløpene ikke er hinsides. Jeg vet også at man ikke skal prøve å time markedet, men jeg gjør nå det likevel. Kjøpet hadde uansett blitt gjennomført på et eller annet tidspunkt.

Det ble altså totalt 2350kr i krypto denne måneden. Mine fond står foreløpig fint der de er.

Har investert litt i min hobby den siste tiden, hvor bland annet innkjøp av en Moog synth på 17k var en av utskeielsene. I tillegg til dette har jeg også handlet to stykker 1080ti skjermkort til en totalt pris på 16000 kr. Skjermkortene bruker jeg til mining av diverse kryptovaluta. Type coin vil variere ut fra hva som er mest profitabelt. Hittil har dette generert ca 4000 kr på en måned (2x1080ti og 2×1070). Kortene skal være betalt rundt sommerferietider. Etter det er det ren netto. Nå har prisen på disse kortene økt betydelig etter at jeg kjøpte.

Jeg puttet en hel del penger i krypto for litt siden, men jeg likte ikke å ha såpass mye stående der og når bitcoin prisen økte sikret jeg gevinst. Mye av opprinnelig innskudd + litt gevinst ble satt tilbake i fond og det som står igjen i kryptomarkedet kan få gå litt som det vil, jeg bryr meg ikke noe særlig.

Ekstra inntekt denne måneden ble ca 1600kr netto.

Når det gjelder investeringer blir det 1000kr i indeksfond og 600kr i bitcoin. Kanskje det blir mer, får se etter at tannlegen har tatt sitt.

Det å trygge sin tilstedeværelse på Internett kan ikke bare gjøres ved å laste ned et program, trykke på en knapp og vipps så er du sikker. Da kunne du like gjerne koblet ut nettverkskabelen eller deaktivert din trådløse tilkobling. Det er en kombinasjon av det du gjør (og ikke gjør) som vil avgjøre trygghetsgraden din på nett. Du kan velge å gjøre noe eller alt.

Dette innlegget viser min tilnærming til slik sikkerhet og hva jeg gjør i praksis. Innlegget har også en affiliate lenke.

Lag et sikkert passord

Å ha et sikkert passord er viktig slik at det blir vanskelig å gjette det. Like viktig er det å ikke bruke det samme passordet på forskjellige tjenester. Det jeg gjør i dette tilfellet er å bruke en passord manager. Disse verktøyene hjelper deg å lage sikre passord og lagre disse i en database. Bruker du Mac har du allerede denne funksjonen inkludert i macOS eller i nettleseren Safari.

Bruker du Windows anbefaler jeg at du bruker nettleseren Chrome og tillegget Lastpass. Har du en haug av nettsted med samme passord kan Lastpass automatisk hjelpe deg med å skifte passord til noe sikrere. Dette er noe jeg har gjort på alle nettsted. Det er en liten engangs-jobb, men når det er gjort sover du bedre.

Det kan også diskuteres hvor trygt det er å ha en passord manager, det er fordeler og ulemper med det meste, men jeg synes at et slikt verktøy kombinert med et sikkert hovedpassord og unike passord for hvert nettsted er en god start. I Lastpass kan du også låse ut alle login fra utlandet hvis du ønsker det.

Aktiver to-faktor autentisering

Mange nettsted har mulighet for dette i dag. For oss som bor i Norge kan det sammenlignes med Bank ID. Du må altså ha to ting for å kunne logge inn: passordet og en annen enhet (f.eks mobiltelefon / sms). Dette gjør prosedyren med å logge inn noe tungvint, men tryggere. Da må en ev hacker vite ditt (forhåpentligvis) sikre passord, og i tillegg ha tilgang til f. eks. din mobiltelefon (som selvsagt er låst med låsekode).

To-faktor autentisering kan du aktivere på de aller fleste seriøse nettsted: Coinbase, Google, Dropbox, Facebook for å nevne noen.

To-faktor autentisering gjør det vanskeligere å logge inn på dine konto og en ev hacker kanskje prøver seg på en annen som er enklere.

Internettrafikk gjennom VPN

VPN bruker jeg innimellom. En VPN er enkelt forklart en tjeneste som ruter all din internettrafikk gjennom en virtuell tunnel. Trafikken går via en annen server som kan stå i et annet land. Dette gjør at det du foretar deg på Internett ikke kan spores tilbake på enkel måte. Myndigheter, fremmede makter etc ønsker gjerne en total overvåkning og bruker du en slik tjeneste kan du unngå dette. Mange VPN tjenester lagrer heller ikke logger.

Er du mye ute på reisefot med en laptop eller mobiltelefon og bruker åpne nettverk på flyplasser, hoteller, kafeer og lignende kan det absolutt være lurt å bruke en slik tjeneste. Du vet aldri hvem som har satt opp det trådløse nettverket og om det er noen som lytter på trafikken når du er logget inn i nettbanken eller Google kontoen din.

I dette tilfellet anbefaler jeg NordVPN. Det er en tjeneste som fungerer godt her i Norge. Den er ekstremt enkel å bruke, virker til Mac, Windows.

Her er noen fordeler med NordVPN.

• Enkelt, last ned en klient og trykk på «koble til». Ferdig.
• Raske servere
• Ingen logging
• Dobbel kryptering
• «Kill switch» (lukker nettlinjen helt hvis VPN tilkoblingen faller ut).
• En lisens, 6 samtidige enheter. Inkludert mobil, nettbrett.

Sunn fornuft

Det spiller ingen rolle hvor sikker du er. Hvis noen ringer deg og utgir seg å være fra banken og vil at du skal logge inn i nettbanken og «hjelpe» deg med noe. Nei, sier man da.

Hvis du ser på Facebook at du kan få kjøpt en splitter ny iPhone til KUN 10 KR! Og du ser kommentarer under innlegget som bekrefter dette fantastiske tilbudet så er det tull. Beklager å måtte skuffe deg: det er ingen som selger en splitter ny iPhone til 10kr.

Ser du en blinkende reklame som sier: DU ER BESØKENDE NR 100000 OG KAN VINNE 1 MILLION KRONER! Nei, ikke klikk.

Ringer det noen fra Microsoft fra et Norskt mobilnummer og påstår at du har feil på PCen din? Legg på.

Det er ingen som gir deg noe på Internett gratis sånn uten videre. Aldri.

Håper noe av dette hjelper. Har du noen egne tips, eller fant du noe feil? Si fra i kommentarfeltet.

Jeg vet ikke helt hvordan disse statusoppdateringene skal se ut fremover, jeg må se det litt an.

Jeg har hatt litt ekstra inntekt denne måneden. Dette har jeg investert i skjermkort for mining av kryptovaluta. Foreløpig går det ganske bra, men det er noen måneder til jeg er break-even. For den interesserte kan jeg si at jeg miner stort sett top 3 av de på WhatToMine. Når jeg har minet «nok» (ca 500 – 1000kr) sender jeg minede coins til en exchange. Som f.eks bittrex eller Cryptopia. Deretter veksler jeg de inn i Litecoin og sender dette til Coinbase.

I tillegg til dette bruker jeg mye tid på musikk, og bygge opp nettsted / profil på nett rundt det. Det er tregt arbeid, men det er morsomt å holde på og jeg kan se noen små resultat allerede.

Ellers har jeg hatt en undersøkelse ute på Twitter som handler om sikkerhet på nett, nettvett på godt Norsk.

Har du gode sikkerhetsrutiner (sikre passord, VPN, tofaktorautentisering, ikke klikke ukritisk på alt av lenker) i forbindelse med ditt databruk?

— Formuebygging (@Formuebygging) 17. januar 2018

Mange har gode sikkerhetsrutiner, men noen kan trenge litt hjelp. Neste innlegg vil handle om dette.

Følg meg på twitter. PS. Graden av seriøsitet kan variere!