Formuebygging

Nå skal det skrives litt mer om hvordan pengene til Formuebygging blir forvaltet og hvorfor det gjøres på denne måten. Denne strategien henger tett sammen med målet om uavhengighet.

Mål

Målet om uavhengighet er tatt opp i flere innlegg og skal ikke dedikere innlegget til det, men det må skrives noen setninger om målsetningen. Målet er å kunne gi meg frihet til å drive med nøyaktig det jeg ønsker å drive med. Som for eksempel musikkproduksjon. Derfor går penger som kommer fra Patreons, reklame fra nettsted og sponsede innlegg her rett inn på Aksjesparekontoen i tillegg til vanlig lønn. Pengene som står på denne konten er tiltenkt levekostnader den dagen jeg slutter å jobbe i en «vanlig jobb». Hvor stort dette beløpet må være er det ikke tatt stilling til enda. Det må fremtiden vise.

Det blir ikke å ha en stor haug penger, for å sitte med en paraplydrink i Thailand for å late seg. Det finnes hverken tålmodighet eller lyst til (selv om et par dager kunne vært fint). Nei, denne pengehaugen er en buffer for tapt arbeidsinntekt hvor det er plan om å ha ekstra inntekt på siden.

I tillegg til dette, ønsker jeg også å bli så gjeldfri som mulig. Derfor betaler vi ganske mye på boliglånet i tillegg som også er en del av investeringsstrategien. Å være gjeldfri, frigjør en relativt stor månedlig betaling. Tidsperspektivet her ser jeg for meg vil være ca 10 år. Igjen, det kommer an på en rekke ukjente faktorer og huset krever vedlikehold.

I forbindelse med at jeg har takket ja til en ny jobb har det lagt beslag på mer av min fritid. Derfor er det enda viktigere at de ekstra pengene som kommer av denne mindre fritiden, blir satt til noe som kan gi meg mer fritid. Altså: Aksjesparekontoen.

Jeg er realistisk, det er ikke sikkert at mine planer blir en realitet. Derfor må vi også ha en liten balanse i hverdagen å ikke gå på sparebluss konstant. Det er tatt opp i dette innlegget: Kunsten å være fornøyd. I tillegg synes jeg det også er viktig å investere i det jeg ønsker å jobbe med på siden. Om det så er musikkinstrumenter, kurs, eller noe annet. Særlig mtp den begynnende Patreon støtten.

Oppsummert:

• Førstevalg: Buffer for tapt arbeidsinntekt hvor jeg har ekstra inntekt på siden. Ønskelig at ekstra inntekt er fra musikkproduksjon på en eller annen måte.
• Andrevalg: Såkalt fuck-you-money som gir frihet og tid til å finne en ny arbeidsgiver. Pr nå er ikke dette ønskelig.
• Tredjevalg: Personlig krise, sykdom, dødsfall eller annen krise som ikke dekkes av forsikring.

Hva det blir investert i

Det investeres for å oppnå høyest mulig avkastning ut fra risikovillighet. Enkelhet i porteføljen er også viktig. Det skal kreve lite vedlikehold og stort sett rusle å gå for seg selv. Bortsett fra noe re-balansering innimellom.

• Nedbetaling av boliglån

Nedbetaling av boliglån er som kjent sparing. Dette er ikke noe jeg tenker på så ofte, vi betaler et beløp i måneden og ferdig med det. Greit å ha dette som en vane, særlig når renten i skrivende stund er økende.

• Investering i Indeksfond
• Kryptovaluta

Indeksfond er grunnmuren i porteføljen og det skal dekke de fleste av verdens aksjemarkeder til en lav kostnad. Se gjerne statusoppdateringene her på fondvalg osv.

Kryptovaluta er den aktive delen, fordi det er et stort interesse for meg. Nå er det slik at den delen kanskje er litt for høy og det er noen planer om å re-balansere noe av det til fond. Jeg bare venter litt å ser hva som skjer. Så lenge andelen krypto er såpass høy vil det være store svingninger i den totale porteføljen. Jeg jobber litt mot å øke fond delen for å motvirke dette og øke størrelsen på grunnmuren. I utgangspunktet er disse svingningene ikke noe som plager meg noe særlig.

Timing driver jeg (nesten) ikke med. Jeg tar et beløp hver måned og ferdig med det. Med nesten, mener jeg at i enkelte tilfeller har jeg kjøpt mer, dersom noe har vært på salg. Sånn sett er det nok en slags timing. Prøver å ikke reagere på svingninger i markedet og heller holde meg til jevnlig sparing uansett. Har ikke satt av penger på bok for å handle når det er billig. Har tenkt tanken dog.

Dette er altså min investeringsstratagi, har du noen spørsmål eller kommentarer til dette er det bare å fyre løs i kommentarfeltet. Takk for oppmerksomheten! 🙂

Det kunne vært så mye verre. Jeg tror man må bestemme seg for å være fornøyd.

Jeg har et opplegg, en plan, en vane som innebærer å investere i fond og noe kryptovaluta. Jeg har et mål om større uavhengighet fra the rat-race. Noen kaller det «fuck-you» money. Fullstendig økonomisk uavhengighet er ikke et umiddelbart mål, men større uavhengighet er det. Ordnet økonomi og full kontroll er noe vi allerede har hatt i mange år. Å ha full kontroll på økonomien trenger ikke bety at du har mye penger eller er rik, men at du til enhver tid vet hva som kommer in og hva som går ut.

Undertegnede har vært innom temaet i dette innlegget: Er økonomisk frihet å fleske seg på sofaen? og sikkert noen andre innlegg også.

Tanker og ideér forandrer seg, og det er alltids smart å revidere slikt ved jevne mellomrom. Tenker mye på slikt, med risiko om å bli gjentagende.

Målet er ikke å samle opp en haug med penger, og SÅ leve. Det funker ikke. Det må leves i dag, og gjør det ikke må noe forandres.

Du må sette pris på det du allerede har!

Det er lite drama i min familie. Mine barn er friske og ser ut til å utvikle seg riktig vei. Jeg har ingen alvorlige sykdommer bortsett fra en autoimmun (ikke så alvorlig) sykdom. Det er for mye fluff rundt mageregionen. Det kommer av min relativt nerdete bakgrunn, litt for glad i søtsaker, stillesitting foran PC, og litt hjulpet av nevnte sykdom. Men nok om det, dette er ikke noe sympati-sutre-innlegg og jeg jobber med saken.

Ny jobb er i boks, som nevnt i tidligere innlegg.

Velfungerende bil, til og med en stor og staselig BMW fra 2007 (som vedlikeholdes av undertegnede). En følgesvenn på familieturer til Sverige og rundt omkring i Norge. Gjerne turer med kamera i hånd også, når tiden strekker til. Jeg er faktisk litt glad i bilen, nesten u-tenkbart i «økonomiblogge» miljøet hvor bil omtrent er forhatt. Men sånn er det hos meg og ja, det koster penger. Vedlikehold er billigere for meg fordi jeg gjør det selv. Skifte bremseveske skal jeg gjøre straks, det koster fra 1 000kr til 1 500kr på verksted. For meg, 220kr + et par timers arbeid og en hyggelig prat med en venn under jobben.

Har mye å være fornøyd og takknemlig over, som for eksempel:

• Helt nytt, eget rom hvor hobbyer kan utforskes uten å forstyrre familie.
• En bolig, som har alt av plass vi trenger.
• Et boliglån, som tar sikte på å være nedbetalt om ca 10 år. Da er jeg 48. (Men det er basert med dagens inntekt, ikke den nye jeg får snart…)
• Et forhold, basert på gjensidig respekt av hverandre og våre ulikheter.
• Forholdsvis brukbar helse, ingenting alvorlig.

Det betyr at det er helt greit allerede nå. Har absolutt ingenting av mangler. Kan spare penger med en relativt grei inntekt. Bruke litt penger uten at det nødvendigvis ødelegger framtidsplaner. I utgangspunktet, er jeg der jeg vil være allerede nå. Bortsett fra ønske om mer styringsrett over egen tid. Det betyr likevel ikke at jeg mistrives slik det er nå. Allerede i dag er det mulig å si FU og klare meg i ca 1,4 år uten noe NAV eller noe som helst tiltak fra noen. Sikkert enda lenger hvis jeg drar ut på det og lever litt på kona (noe jeg ikke har regnet med).

Det er veldig lett å se seg blind på et mål man har satt seg, og glemme ting som allerede eksisterer nuet. Glemme å sette pris på det du allerede har oppnådd frem til nå. Det å stoppe opp, se seg rundt og tillate seg å være fornøyd. Det tror jeg er superviktig, for livet ditt, det lever du nå. Ikke etterpå.

Selv om du setter deg et super-ambisiøst mål, som tar 15 – 20 år med blodslit å oppnå. Må du være bevisst på at veien til det målet er noe du skal leve med i hverdagen. Kan du gjøre det, så er alt i orden.

Med det sagt, det er omtrent ingen som har angret på å ha spart penger, men mange eldre når de ser tilbake på sine liv sier at de angrer på å ha bekymret seg så mye. Så tillat deg selv og lev litt allerede nå, hva nå det betyr… 🙂

Det var ikke uventet. Sånn er det bestandig etter sommeren, skole og arbeid starter opp for fullt. Det er helt greit, jeg trives med å ha litt å gjøre. Selv om det til tider kan bli litt overveldende.

Prosjektene det jobbes med på sidelinjen går forholdsvis greit, det går sakte framover men det er fordi jeg ikke kan bruke mye tid på det. Med hånden på hjertet har jeg kanskje brukt alt for mye tid på slikt allerede og nedprioritert viktigere områder.

Det blir jobb skifte om ikke alt for lenge. Trer in i en stilling som vil kreve mer oppmerksomhet fra min side og mest sannsynlig mer tid utover vanlig 8-16 arbeidstid. Inntekten går opp noen gode hakk, men også tidsbruken vil jeg anta.

Alt dette er selvsagt positivt. Livet går i bølger, jeg var ekstremt heldig med ny jobb og da må nett-prosjektene nedprioriteres litt. Slik at jeg har energi til å fungere i hverdagen også.

Blir det mer ekstrainntekt? Tja, det spørs. Når det gjelder Formuebygging har jeg tatt et aktivt valg om å ikke pushe for mye annonser for forbrukslån, kreditt, casino og den slags. Hvis du aner hvor mye penger jeg har takket nei til tror jeg du skulle sperre opp øynene. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg gjør slikt, når jeg ser andre store mediehus pepre sine nettsted med store casino og reklame-oppslag for kreditt og raske lån.

Foreløpig får det bli sånn, men hvis noen kommer å tilbyr 2 millioner for å kjøpe Formuebygging for å gjøre om det til en dedikert låne-portal så ja takk, her er mitt kontonummer.

Jeg satser på å få ekstra inntekt andre steder, men det tar lenger tid.

Økonomien i huset går bra, men jeg legger merke til at vi har spart inn på en del områder gjennom årene. Det er enkelte ting vi begynner å få behov for rundt omkring i huset som jeg/vi har nedprioritert. Det kan være ting som hyller, organisere dekk holdere og sykkel-oppheng til 5+ sykler i garasje, boder og den type ting. Sånt koster penger og det reflekteres noe i beløpene som går til sparing og lignende i månedene som kommer.

Boliglånet betaler vi relativt mye på hver måned, regner med vi blir så godt som gjeldfri innen 10 år. Å være gjeldfri knytter seg opp litt mot «uavhengighet» som jeg har skrevet om tidligere her. Uten boliglån frigjøres en hel del midler, som også gjør at man ikke trenger like mye penger i hverdagen. Dette kan gi rom for å jobbe mer med andre oppgaver, som nødvendigvis ikke gir like god inntekt men som er mye mer givende for sjelen.

Så oppsummert, snart ny jobb, hektiske dager, økonomi går greit, ting må kjøpes, fremtiden ser lys ut. Tror vi er et godt eksempel på en Norsk gjennomsnittsfamilie. Hva med deg?

Takk for at du er her, ha en flott dag! 🙂

Det er bevegelser i alle marked. Mange har sine forklaringer på hvorfor, handelskrig med Kina. USA anklager Kina for å manipulere valuta, tweets fra alle sin favoritt-president. E24 skriver artikler, det er debatter fra eksperter på TV. Uansett grunn, vil det alltid være bevegelser i markeder og det er kanskje nå det er enklest å «glemme» sin strategi med å gjøre noen ikke gjennomtenkte valg.

Undertegnede har gjort ikke gjennomtenkte valg noen ganger.

Kanskje man har lært noe med alder?

Da porteføljen består av relativt mye krypto, og etter siste tids oppgang er krypto over 37% av porteføljen. Hva om jeg selger litt krypto, for å kjøpe fond på billigsalg istedenfor?

Hva med å selge krypto for å betale ned litt gjeld?

Hva med å selge krypto for …

Det kan godt være en svært god idé, men det jeg har lært er at hvis jeg handler ut fra slike valg kan det bli for mye innblanding. Min strategi er kjøp og hold. Da kan jeg heller kjøpe mer fond istedenfor om noen uker. Med det sagt, det er ikke sikkert at det er feil valg å gjøre det nevnt oven, å rebalansere porteføljen er viktig. Det kommer an på hvilken strategi du har.

Dessverre er jeg noe usikker på balansen mellom krypto / fond.

I det store hele bildet blir det som skjer i disse ukene støy.

Snakket med en person her om dagen som ytret ordene i overskriften. Fikk meg å tenke litt igjen. Den greia, med at noen kan slite med å bli helt fornøyd med livet. Han jeg snakket med var fornøyd med tingenes tilstand.

Jobb var på plass, leilighet med samboer var på plass og en bil. Det var i utgangspunktet nok.

Har «vi» noen grunn til å være misfornøyd egentlig? Altså som nordmann er det relativt brukbart her hvis vi sammenligner oss med resten av verden. Nå skjønner jeg at det er mange skjebner der ute og jeg generaliserer, men dog.

Det er et konstant jag i samfunnet om å tjene mer, gjøre mer, få ut mest mulig produktivitet på kortest mulig tid. Selv undertegnede er et resultat av det med tanke på bytte av jobb. Jeg vil utvikle meg faglig, få fler utfordringer og tjene mer.

Finne balansen er vanskelig, men han jeg snakket med virket å ha funnet den.

Har du?