Betale boliglån raskere eller spare i fond

Vi har økt betalingen på boliglånet med 1500kr i måneden. Dette er penger vi tidligere har brukt å sette av til en bufferkonto som nå heller går til nedbetaling av gjeld.

Til sommeren 2017 regner vi med at det blir frigjort 4 000 kr ekstra i måneden da barn slutter på SFO. Planen er at disse også skal dyttes inn i boliglånet og da skal det gjenstå kun 9,5 år igjen til vi er gjeldsfri. Hvis vi ikke betaler noe ekstra utover dette.

At det er ca 10 år igjen til huset er nedbetalt føles veldig bra. Spesielt når normalen her i landet er at gjeld er noe du må leve med til du blir gammel. Føler ikke at vi gir slipp på noe heller når det gjelder materialistiske ting. Vi har bil, vi har mat, vi har klær, jeg har til og med en Mac og iPhone. Hytte, dyre biler og slikt er ikke noe vi har behov for. Vi har familie som allerede har slikt og vi ferierer mye sammen med familie.

Samtidig har jeg lekt med tanken om å kanskje øke nedbetalingstiden på lånet nå som renten er såpass lav og heller bruke disse pengene på å investere i fond istedenfor. Dette byr selvfølgelig på noe risiko og det er en såpass stor økonomisk beslutning at alle i husstanden må være enig i dette. Slik er det ikke nå og uansett sparer jeg for tiden nok i fond likevel. Det ligger også an til renteøkninger fremover og da vil det være viktigere å få betalt ned lånet uansett.

Det er vanskelig å finne en «perfekt» balanse, men jeg tror vi har noe bra på gang nå. 👍

Binde renten, nei ellers takk

Sjef

Sponset innlegg, skrevet av Formuebygging

Det er mye som skjer rundt omkring i verden nå og mye av dette er relatert til økonomi. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg forstår alt som blir sagt eller skrevet, men enkelte ting har jeg ganske klare meninger eller vrangforestillinger om. (Avhengig av hvem du spør) 😉

En ting er det med å binde renten, noe som er i vinden i dag på grunn av det lave rentenivået. Den som tror att bankene vil det beste for deg vil jeg påstå er naiv. Det kan hende at en kundebehandler ansatt i en bank oppriktig vil hjelpe deg, men systemet bak bryr seg ikke noe særlig så lenge du overholder dine forpliktelser.

Det eneste en bank er interessert i er å tjene penger og dette er lurt å ha i bakhodet når du snakker med de. Selv om fastrenten er svært lav i dag setter ikke banken den så lavt uten videre. Jeg er helt overbevist over at banken vet at renten skal enda lenger ned fremover, og det er også en av grunnene til at de er så ivrige til å få folk til å binde renten.

  • Du kan for øvrig bruke NorskKreditt.no for å sammenligne lån, også boliglån fra de største bankene i Norge som feks DnB, Skandiabanken, Nordea osv.

Jeg er ikke mot rentebindning, tåler du overhode ingen oppgang i det hele tatt (noe du i utgangspunktet burde gjøre) så bind renten. Har du nylig mistet jobben? Bind! Vil du ha forutsigbarhet i økonomien i noen år fremover og fokusere på noe helt annet enn boliglånet? Ok, bind renten.

Er du i jobb og har lånt slik man skal gjøre, fortsett med flytende rente. Det er for øvrig enklere å betale inn ekstra på lånet hvis en har flytende rente. Binder du renten må du betale over eller underkurs da du bryter avtalen. Det kan i noen tilfeller bli kostbart.

En må vurdere dette selv selvsagt, men min oppfatning er at renten skal enda lenger ned og at jeg vil kunne gjøre endringer på lånet uten å måtte betale for det. Derfor beholder jeg flytende rente foreløpig.

Er det rentekrig?

Min oppfatning er at året vi er i nå har vært preget av stor konkurranse mellom banker og dertil hyppige rentesenkninger. Det var en liten pause i sommer, men nå merker jeg at banker senker renten enda mer. Jeg har for eksempel fått tilbud fra Sparebank 1 om fastrente på 2,90% eller en flytende rente på 3,30%. Når de tilbyr en såpass lav fastrente må nesten den flytende renten være på vei ned enda mer i fremtiden spør du meg.

Vi har hoppet mellom en del banker i år og nå er vi for tiden hos Storebrand. De har nylig satt ned renten på deres boliglån for unge til 3,05% noe som er svært bra! Vi får ikke den renten før i desember riktignok, men nye kunder gjør det nå.

I morgen skal vi få en verdivurdering av vår bolig. Er vi heldig kommer vi under 75% belåningsgrad som muliggjør refinansiering av deler av lånet i statens pensjonskasse til en rente på 2,5%. Da kan man nok si at lånene begynner å bli billige. Da kan vi kanskje bli helt gjeldsfrie innen 10 – 12 år og jeg er i starten av tredveårene nå. Det frister veldig, men dette krever fortsatt forholdsvis nøktern (i Norsk målestokk) livsstil.

Uansett utfall av verdivurdering er denne rentekrigen godt nytt for oss forbrukere. Sitter du med et dyrt boliglån? Send en e-post eller ring banken din og be om lavere rente. Hvis ikke, bytt bank.

Boliglån i Storebrand

Storebrand Logo

Jeg er alltids på utkikk etter måter å redusere våre utgifter på. Vi har for eksempel en ekstra søppelkopp ute fordi vi i en periode hadde to bleieunger. Har du barn selv vet du kanskje hvor mye søppel en klarer å produsere i den perioden. Nå er den perioden over og vi vurderer å fjerne søppelkoppen og isteden bruke den vi skal dele med naboene. Det vil redusere våre kommunale avgifter noe.

Jeg begynner å få litt erfaring i å refinansiere boliglån. Når vi først kjøpte oss leilighet i 2006 ble det DNB. Deretter ble det refinansiert i Sparebank 1. Der var vi ganske lenge helt til Skandiabanken godtok oss som kunde. Da startet rentekrigen her i Norge og vi flyttet nylig til DNB som kunne gi oss 3,45% rente.

Så kom Storebrand på banen med sitt 3,25% tilbud under forutsetning at du var under 34 år. Vi har en fordelsavtale gjennom min arbeidsgiver så vi slipper å betale etableringsgebyr og vi får gratis kort.

Da blir det altså en flytt fra DNB til Storebrand.

Klart, litt styr er det selvfølgelig, men jeg synes det er verdt den lille jobben. Hva med deg?

Ny server

DL 380 G7

Formuebygging lever på en ny server som skal ha ytelse til å takle ekstremt mange besøkende. Det skal også oppleves som kjapt å surfe rundt på nettstedet. Undertegnede har som sagt tidligere et interesse av IT og teknologi og jeg har satt opp dette selv. Hvis du opplever nettstedet som kjapt eller som forventet setter jeg pris på en liten tilbakemelding om det er tilfelle.

Boliglånet: 14 år og 9 måneder

Jeg logget inn i nettbanken til DnB nylig for å sjekke at alt sto riktig til etter flytten av boliglånet. Vi fikk som tidligere nevnt DnBs såkalte boliglån ung rente noe Skandiabanken ikke kunne matche. Nå i ettertid ser jeg at det finnes banker som tilbyr enda noen hakk lavere rente, men vi holder oss til DnB foreløpig.

Ved å flytte lånet til DnB fikk vi justert nedbetalingstiden til 14 år og 9 måneder fra 15 år og 8 måneder. I tillegg er det 100 kroner mindre i terminbeløp å betale.

Det betyr når jeg er 46 år gammel er vi mest sannsynlig gjeldsfri. Da har jeg enda 20 år igjen å jobbe hvis en jobber etter det samfunnet forventer av deg.

Så hva gjør et år fra eller til, har det egentlig så mye å si..? Jeg synes det: det frigjør resurser som heller kan komme deg selv til gode. Istedenfor å betale avdrag på et boliglån et år kanskje du heller klarer å spare opp en hel del kroner på det året. Istedenfor å gi bort pengene til banken i form av renter gi de heller til deg selv.

  • Med et lån på 1,5 mill med en nedbetalingstid på 25 år og rente på 3,5% sparer du 4 år og 4 måneder og kr 143 786 ved å betale 1 000 kroner ekstra i måneden.
  • Med et lån på 3 mill med en nedbetalingstid på 25 år og rente på 3,5% sparer du 4 år og 4 måneder og kr 287 573 ved å betale 2 000 kroner ekstra i måneden.

Det er ikke så enkelt å se effekten av å betale ekstra på boliglånet med en gang. Det er noe som kommer krypende med tiden. Nå har jeg ikke tatt med inflasjon og eventuelle lønnsøkninger i beregningen. Det vil også være noe som vil påvirke dette i positiv retning.

Sier foreløpig et forsiktig takk til bankene som satt ned renten. Det passer meg helt ypperlig. 🙂

Boliglånet flyttet til Skandiabanken

Skandiabanken kredittkort

Jeg har alltid vært kunde hos Skandiabanken. Det å kunne administrere nesten alt selv er noe jeg verdsetter høyt med en bank. Jeg liker å ha kontroll / oversikt og det er noe Skandiabanken gir meg uten å ta skyhøye gebyrer for det. De har fått være vår sækundærbank dog, da boliglånet ble tatt hånd om Sparebank 1. Når vi opprinnelig tok opp boliglånet var det nødvendig å ta det med en bank som var villig til å strekke seg litt lenger.

Nå er det slik at boliglånet er rett under 85% og da gjorde jeg et forsøk på å søke om refinansiering. Jeg skrev inn alle våre tall helt korrekt, ned til minste krone og joda. Denne gangen så jeg på skjermen at de kunne innvilge oss lån. Da var det bare å sende inn søknaden digitalt og vente på svar.

Svaret kom og etter noen runder med kanskje litt for mange signeringer, sletting av søknad og legge den inn på nytt så ser det ut som at alt er i boks. Lånet er flyttet til Skandiabanken og SpareBank 1 har nå blitt sekundærbank, om vi i det hele tatt skal ha noen kontoer der. Har ikke bestemt meg helt enda. Hele prosessen tok ca to uker, jeg forventet at det skulle ta mye lenger tid.

Største grunnen til å flytte var selvfølgelig at renten på boliglån var noe lavere og at de ikke har like mange gebyrer. Som det irriterende termingebyret jeg ikke skjønner poenget med. Så viser det seg midt i flytten at de varsler høyere rente fra Januar. Da spurte jeg Sparebank 1 på twitter om de hadde noen planer på høyere rente og fikk dette svaret fra Endre Jo Reite.

Han sier at de ikke har planer om å øke noe enda, men banker har sagt det tidligere… (Følg meg på twitter hvis du vil.)

Selv med svaret fra Endre tror jeg de andre storbankene øker renten etterhvert de også. Vanligvis har Skandiabanken ligget bra til rentemessig over tid. Tiden vil vise, men blir det alt for dyrt for lenge er det bare å flytte på nytt.

Jeg gleder meg iallfall til å ha alt samlet på ett sted. Bortsett fra renteøkningen er jeg veldig fornøyd med Skandiabanken som helhet.

Banken godtok omsider mine betingelser

Det tok litt tid, men til slutt godtok banken mine krav! Dette skrev jeg til banken i en av mine siste e-poster:

Hei!

Da har vi betalt ned vårt billån helt og avdragsfriheten på boliglånet er utløpt. Akkurat som planlagt.

Da var planen å bruke de pengene vi har brukt på billån på boliglånet isteden slik at det går kjappere å betale ned.

Jeg har regnet ut at vi kan håndtere et terminbeløp på 19 000 kroner i måneden. Under forutsetning at vi kan endre forfallsdato til 21 hver måned. Hvis du får til å gjøre det for september terminbeløpet og fremover?

Vi kan også snart flytte boliglånet til Skandiabanken da det er innenfor 85% om ikke lenge. Hvis du kan matche renten på 3,75% som Skandiabanken har skal vi fortsette å være kunde hos dere foreløpig.

Hører fra deg.

Hilsen
Formuebygging

Jeg fikk et positivt svar tilbake og vi får justert boliglånsrenten fra 3,95 til 3,75%. Dette innebærer at vi fortsetter å være kunde hos vår nåværende bank foreløpig. Jeg prøvde for noen måneder siden å få justert ned renten, men det var ikke mulig. Nå var det dog mulig så det kan lønne seg å mase litt på banken. Holde de oppdatert på hvordan din økonomi er, det kan nok hjelpe.

Tenk også på hvor mye du egentlig sparer ved å få justert ned renten på et høyt boliglån. Det kan for eksempel kompensere litt for det magre lønnspålegget du fikk. Jeg mener at vår kundebehandler er grei å ha å gjøre med, men banken senker ikke renten sånn uten videre hvis det ikke er helt nødvendig.

Mas på bankene deres nå!

Raskere betaling av boliglån, 15 år?

Det er ikke veldig lenge til billånet er nedbetalt slik at vi endelig kan starte med å betale ned boliglånet. Det siste avdraget på billånet vil bli betalt inn August 2013 og September 2013 slutter avdragsfriheten på boliglånet.

I dag betaler vi ca 17 500 kroner på boliglån og billån sammenlagt i måneden. Skal vi betale det samme beløpet (17 500) på boliglånet vil vi riktignok nedjustere det fra 28 til 18 år. Klart, en reduksjon på 10 år fra oprinnelig plan er ikke fy skam, men jeg vil gjerne få det ned på 15 år. Det er som en mental barriære jeg vil bryte.

Med en nedbetalingstid på 15 år med vår rente på 3,65% blir terminbeløpet rett under 20 000 kroner. Taster jeg inn tallet i budsjettet viser det fortsatt grønne tall, riktignok ikke sååå grønn, men det skal gå. Jeg blir 32 år i August + 15 år = 47år. Å være gjeldsfri ved 47 års alder skulle være fint. Da har jeg ikke tatt i betraktning antatt økt inntekt under disse årene. Dette er kun beregnet ut fra den inntekten vi har i dag så vi kan jo anta at det går enda raskere?

Jeg tror det kan være verdt det, selv om det kan bli litt trangt. Iallfall i starten.

 

Spar MYE med ekstra nedbetaling på boliglån

Når renten er lav, for mye betalt skatt er på vei tilbake til rettsmessing eier og feriepenger havner på konto, da er det fristende å bruke midlene på ting og tang som kanskje ikke er helt nødvendig. Hva om du heller tar en titt på hvor mye gjeld du har og kanskje tar noen grep her? Lage en plan om ekstra nedbetaling av ditt boliglån eller billån?

Kanskje bruke litt av feriepengene på en ekstra innbetaling?

Veldig mange i dag tror et boliglån er noe man bare må leve med å betale ned ekstra er nytteløst. Et lån på 20 – 30 år, det virker så lenge, ikke sant? Har du et boliglån på 2 755 432 så minker det til 2 754 432 hvis du betaler en tusenlapp ekstra. Virker ganske ubetydelig ikke sant?

Et eksempel:

La oss si at du har et lån på 2 755 432 kroner. En rente på 4% og gjenværende nedbetalingstid på 20 år. Med en tusenlapp ekstra i måneden gitt at renten ikke endrer seg sparer du 1 år og 8 måneder i nedbetalingstid og hele 115 249 kroner i renter. Øker du til 2 000 kroner i måneden sparer du tre år og 210 541 i rentekroner. Hva om du kunnet investere disse rentekronene istedenfor å gi de til banken? Eller har du lyst til at banken skal få disse pengene kanskje? Tror du banken er snill med deg hvis du får lang nedbetalingstid? Nei, de sitter på bakrommet og gnir seg i hendene over alle renteinntektene du kommer til å gi dem.

Du må starte NÅ!

Selv er jeg i starten av tredveårene og har en ok inntekt. Hvis jeg kunnet banke litt vett i skallen min fra jeg var 18 år skulle min økonomi sett mye mer annerledes ut i dag. Man blir ikke rik over natta. Man må faktisk ta tiden til hjelp og jeg kan love deg at 20 til 30 går FORT. 30 til 50 går sikkert enda kjappere!

Så hører jeg om mennesker i 50 – 60 års alderen som fortsatt har gjeld og ikke kan pensjonere seg helt når de ønsker på grunn av dårlige økonomiske valg i de tidligere årene. Folketrygden er ikke så mye å skryte av egentlig. Så hvordan skal du ha det når du blir gammel? Fordi det blir du, tro det eller ei. Vi lever ikke såå lenge. Klarer vi å bikke 80-90 år skal vi være godt fornøyd.

Regn ut selv

Det skrevet oven er bare et eksempel, det finnes kalkulatorer på nett som kan regne ut dette for deg og du  trenger ikke å ha så mange opplysninger om lånet ditt. Logg inn i nettbanken så har du nok alt du trenger.

Økonomiguiden har en Lånekalkulator som er meget bra. Fyll i tallene og finn ut hvor mye du kan spare.

Metts blogg har også et ekstremt godt regneark der du får se hvordan en ekstra nedbetaling vil se ut for akkurat deg. Det finnes i en versjon for Microsoft Excel og OpenOffice. Det er denne jeg bruke for eksempelet her. Det er mulig å gjøre enda fler avanserte utregninger hvis du vil. Anbefaler å ta en titt på bloggen og lese instruksene.

Selv en hundrelapp eller to vil ha en hyggelig effekt over 20 – 30 år. Hva er det venter du på egentlig? Du taper penger mens du leser dette.

Sliter du med å forstå boligprisene?

Skal vi lenger opp?

Det sies at det er en liten utflating av boligprisene nå i februar (kilde: dinside / e24). Har folk kanskje forstått at det ikke kan fortsette oppover slik det har gjort den siste tiden? I følge Dine Penger har prisene i Oslo økt med 7,5% siste 12 måneder, Trondheim 8,9% og Bergen 7,5% (eneboliger, kilde: dinepenger). Dette er en høyere økning en hva de fleste får i lønnsøkning hvert år.

Når vi kjøpte vår første leilighet har jeg for meg vi ga 1 150 000 eller om det var 1,2. Jeg husker ikke helt nøyaktig. Vi kunne ikke ta så mye mer i lån den gangen og det var vi rimelig glad for når renten begynte å krype opp mot 7 – 8 tallet. Vi klarte å betale boliglånet men, det føltes at det ble mindre penger å rutte med. Etterhvert fikk begge to bedre jobber, høyere lønn som gjorde at det ble lettere å betale og renten gikk ned igjen.

I 2010 begynte vi å lete etter en ny plass å bo, gå på visninger og ta temperaturen på boligmarkedet rett å slett. Det som slo oss var mangelen på skikkelige boliger for familier til en fornuftig pris. La oss si at vi fant et skikkelig fint hus og prisantydning var 2,8. Vår smertegrense er 3 millioner. På hver enkelt bud runde ble det bydd flere hundre tusen kroner over takst. Dette skjedde ikke bare med de bra objektene men, også mange av de som var klar for de som ønsket oppussingsarbeid. Vi følte oss lurt mange ganger. Hva er vitsen i å gå på en visning når det likevel ikke blir til omtrent den prisen? Jeg kan love deg at det ble brukt mye ukvemsord i den perioden …

Så lenge det er mangel på boliger og bankene hiver ut penger etter folk vil ikke dette bedre seg. Samtidig er det en veldig merkelig måte å kjøpe en bolig på her i Norge. Når vaskemaskinen din ryker, eller du skal ha deg en ny bil. Bruker du 20 minutter på å bestemme deg om du skal ha den? Eller undersøker du litt i forkant, leser tester? Hvorfor mister vi helt tankevirksomheten når det er snakk om bolig som i mange tilfeller er en livs-investering?

Tja, ikke vet jeg, jeg er ikke noen økonom. Hva tror du, skal vi mer opp eller ned? eller sidelengs! 😉

Skal vi lenger opp?
Skal vi lenger opp?