Vurderer å jobbe 80 prosent

Det er mange ganger jeg har prøvd å finne ut hva jeg egentlig har lyst til å drive med. Så viser det seg at musikk og foto er noe som gir meg mye glede når jeg har tid til å holde på med det. Det gir til og med ekstra inntekt enkelte ganger selv om det er utfordrende.

Tanken om å kanskje gå ned i stilling har fulgt meg helt siden i fjor. Det å få en dag ekstra i uken bare for meg selv er ekstremt fristende. Det at jeg kan vise til resultater og faktiske inntekter er også noe som gjør at kona er med på dette.

Det å gå ned i stillingsprosent har en del konsekvenser som er viktig å tenke på. Det helt åpenbare er reduksjon i inntekt, men det kan også negativt påvirke pensjon, lønnsutvikling og ferie.

Derfor er det viktig at denne dagen blir brukt til noe produktivt. Om det så er å oppdatere nettsted, lage musikk, dra ut å fotografere bilder til bildebyråer, det spiller ikke så stor rolle. Så lenge det som blir gjort er fornuftig. Det er ikke lov til å gjøre husarbeid, spille, se på netflix eller late seg på sofaen. Det skal være å stå opp til vanlig tid og betrakte dagen som en helt vanlig arbeidsdag. Forskjellen er at jobben som utføres er for meg istedenfor!

Jeg er såpass heldig å ha en jobb hos en av Norges største og ikke minst moderne IT selskap hvor jeg trives utrolig godt. Muligheter for å utvikle seg innen andre fagfelt er veldig til stede og noe jeg også har tenkt å gjøre. Da kan man spørre seg om det ikke er bedre å satse på dette istedenfor. Heller la det andre ligge?

Det er akkurat det som gjør at jeg fortsatt ikke har bestemt meg. Målet mitt har utviklet seg over tid og det er få mer fritid til å drive med det jeg har lyst til. Ikke nødvendigvis slutte å jobbe i den forstand. Det er også grunnen til at jeg har skrevet om mål som Plan for 2017 – 200 000 kr I fond?. Som alle vet gir penger en del friheter, som for eksempel fritid.

Jeg og min kone gjorde et grovt overslag her om dagen hvor vi regnet på dette. Vi fant ut at det helt klart er gjennomførbart for meg å gå ned i stilling også med dagens tøffe nivå av nedbetaling av boliglån. Det som muligens blir lidende er min fondssparing som siden i sommer har vært svært god. Å redusere denne for en periode for å jobbe med noe som potensielt kan gi meg større avkastning er verdt risikoen.

Egentlig er det veldig liten risiko med å gjøre dette, hvis det ikke går kan jeg steppe tilbake til 100% stilling.

Min «bloggkollega» Pengeblogg skrev noe på twitter nylig som høres veldig fornuftig ut for meg, nemlig:

Jeg har stort interesse i det jeg gjør på jobb, men musikk / foto / nettsted står høyere på interesselisten. 🙂

Selvstendighet målt i tid

Oppdatert for 2017

Litt av tanken bak å bygge formue er å bli så selvstendig som mulig økonomisk sett. Det er selve essensen i formuebygging for meg, veldig enkelt forklart. Dette handler ikke bare om å legge penger på en haug. Det handler også om forbruk og det å finne en slags gylden middelvei gjennom det hele med tanke på jobb, ekstra inntekter, investeringer osv.

Til høyre (eller bla lenger ned for dere som bruker mobil!) ser du hvor mye tid oppsparte midler gir meg. Altså: hvor lenge jeg kan være uavhengig av arbeidsgiver eller samfunnet (nav)? Dette vil basere seg på et gitt beløp hver måned. Nå trenger jeg ca 19 000 kroner i måneden for at ting skal gå rundt, men det er fordi jeg har et boliglån / barnepass (SFO) å betjene også. Dette beløpet vil kunne variere noe med tiden. Særlig den dagen boliglånet blir nedbetalt. Da forsvinner en forpliktelse som igjen gjør at det blir enda mer tid for pengene. I tillegg går det nok an å få ned dette beløpet enda mer, men jeg ville ha litt å gå på.

Jeg vil sjekke dette tallet en gang i måneden og det er dagsverdien på fondsbeholdningen som ligger til grunn for tallene. Det betyr altså at tiden kan variere ut fra hvordan markedet er.

Jeg trives godt med situasjonen som råder nå og har ingen ønsker om å ikke jobbe. Det jeg ønsker er å gjøre akkurat som jeg vil og slik verden virker i dag er det tett knyttet opp mot økonomi. Har du mindre økonomiske forpliktelser? Ja da kan du bestemme mer over din egen tid.

Det går fan i meg ikke fort nok!

Når jeg ser tilbake på de valg jeg har tatt de siste årene har ikke alle av disse vært så veldig økonomisk fornuftig. Jeg har ikke skrevet om alt på bloggen her heller, men det hender at jeg har kjøpt en del dyre ting som strengt tatt ikke har vært nødvendig å ha. Har kjøpt og solgt diverse objektiv til kamera, kjøpt og solgt PC komponenter stort sett med tap.

Jeg har forsvart disse innkjøpene med at det tjenes penger på hobbyene det blir brukt på og det er kanskje ok. Men SÅ mye tjener jeg ikke på det. Strengt tatt har jeg for tiden mye høyere inntekt fra annonser på mine nettsted enn musikksalg og fotolisenser.

Å sitte å dvele over ting som er gjort har ikke noe for seg, men det kan være en påminnelse om hva du holder på med og en indikasjon på hvor du er på vei.

Dessverre ser jeg at innkjøpstrenden ikke har endret seg nevneverdig siden jeg startet dette nettstedet, og det er over fem år siden.

Egentlig det eneste jeg kan skryte på meg (oss) er at vi har betalt ned billån for noen år siden. Vi betaler ned ganske hardt på boliglånet (13år og 11 måneder igjen). Og at jeg investerer mitt overskudd i fond noe jeg skal fortsette med og gjerne øke så mye som mulig.

Utsikten for vår økonomi ligger MYE bedre an sammenlignet med mange andre Nordmenn selv om jeg har 415k inn i året, men jeg sammenligner meg ikke med den jevne nordmann. Derfor synes jeg at det fortsatt er mye forbedringspotensiale på mange punkt.

Å ha et mål er noe alle burde ha. Mitt mål er å bli så selvstendig som mulig. Det betyr ikke nødvendigvis at det må være økonomisk uavhengighet. Det å kunne styre og bestemme dagen min selv er innafor. For å få det til har jeg nødt til å ha inntekt jeg kan leve av eller skape min egen arbeidsplass hvor det er mine avgjørelser som styrer dagen.

Det ultimate målet er selvfølgelig økonomisk uavhengighet, men det ligger foreløpig så langt frem at jeg har nødt til å finne et delmål først.

For å få det til har jeg nødt til å gjøre følgende:

  • Øke sparerate
  • Øke inntekt
  • Skape egen arbeidsplass

For å øke sparerate har jeg nødt til å tenke nøye over hvor hver enkelt krone går. Egentlig hver gang jeg gjør en økonomisk transaksjon. Som i dag når gjengen på jobb ville dra ut på en butikk å handle lunsj istedenfor å gå i kantina av uvisse grunner. Kjøpe en baguette på bunnpris koster ca 110 kr med drikke. Maten på jobb kostet meg 23 kroner med arbeidsgiverens sponsing. Småpenger kanskje man tenker, men når vi allerede har sørget for å spare de store pengene først er det de mindre som gjenstår.

Når det gjelder IT situasjonen i huset: Uten å gå inn på alt for mye detaljer så er den mer enn godt nok dekt opp. Heretter må innkjøp innenfor datakategorien gjøres hvis det er et absolutt behov for det. Ekstremt vanskelig for undertegnede som er en datanerd, men det skal da være mulig å skjerpe seg.

Å øke inntekt vil skje naturlig hvis jeg fortsetter som før. Det er samtidig essensielt å styre disse inntektene til mine investeringer og ikke bruke de på unødvendige ting. Å skifte jobb kan være et alternativ, men jeg vil helst forsøke å få mine andre prosjekt opp å gå først.

Å logge inn på diverse nettsted og se tall som dette er motiverende:

screen-shot-2016-10-14-at-16-39-08

screen-shot-2016-10-14-at-16-39-37

screen-shot-2016-10-14-at-16-40-18

Det viser at det jeg holder på med ikke er helt bortkastet og med tid og stunder kan «ta av». Jeg har ikke så mye tålmodighet og i denne bransjen har jeg nødt til å ha det. Hvis jeg skal komme noen vei.

Kona sier at jeg er for streng med meg selv, og burde slappe av litt mer. Kanskje hun har rett. Likevel har jeg nødt til å passe på pengebruken og jobbe videre med å nå målene jeg har satt meg.

Ble litt rotete innlegg kanskje, men det er jo frivillig å lese. Har du lest ned hit skal du få en virtuell stjerne av meg. 🙂

Veien videre og beyond.

Vei

Egentlig har jeg lyst til å skrive mye mer personlig stoff her, men det innebærer at anonymiteten vil bli svekket. Jeg skriver om personlig økonomi med åpne tall som for min personlige del ikke er så farlig, men jeg har en familie å ta hensyn til også. Det er ikke en selvfølge at familien ønsker å få de siste 6 år av økonomien blottlagt for alle å enhver. Med det sagt har jeg bestandig laget innleggene med en intensjon om at jeg skal kunne stå inne for alt som skrives, uansett. Hvis vi ser bort fra de innlegg jeg har fått betalt for. (Sponsede)

Jeg har tenkt mye på hva 2016 skal bringe og hovedfokuset mitt er å bygge opp foto og musikk videre i tillegg til min heltidsjobb med barn og arbeid. Noe som allerede startet i 2015. Jeg vil selvfølgelig fortsette med fondsparing og øke denne hvis jeg kan, jobbe mot å leve nøkternt, virkelig vurdere innkjøp og alt dette vi har snakket om flere ganger på denne bloggen.

Det er et veldig sterkt ønske om å kunne gjøre musikk/foto til en liten greie. Iallfall som en slags side-ting i tillegg til jobben. Å drive med dette på hobbybasis i over 10 år har i de siste årene gitt små resultater og jeg har ikke tenkt å la denne døren som nå står bittelitt på gløtt, lukke seg.

Hva innebærer det for Formuebygging i 2016 og videre framover? Jeg vet sannelig ikke. Enten må jeg vurdere å tone ned det økonomiske temaet en hel del, legge det godt inn i bakgrunnen og heller invitere deg inn i det jeg egentlig holder mest på med. Eller la denne bloggen gå i dvalemodus, og heller oppdatere den når det er noe fornuftig økonomisk å si. Målet med denne bloggen i oppstarten var å få orden på økonomien, betale ned gjeld og starte sparing. Nå har jeg kommet til et punkt der dette nesten går automatisk. Det går alltid an å bli bedre, sier ikke at jeg er ferdig :), men fokuset er vridd litt bort fra dette nå.

Nå er det uansett på tide å roe ned. Nå skal jeg ta fri, være med familie, se på serier, spille noe,  og bare slappe helt av. Det blir lite jobbing, og heller ingen fler innlegg i 2015. Jeg vil svare på kommentarer og på twitter.

Vi snakkes i 2016 en gang. 🙂

Man må like det en holder på med

Enkelte ganger legger jeg ut statusoppdateringer der jeg skriver hvor mye ekstra inntekt jeg har fått fra diverse ting. Om det så er annonseinntekter eller nå på senere tid musikk og foto.

Når tiden går og jeg faktisk finner ut hva jeg egentlig har lyst å drive med blir det litt feil å fokusere mye på selve inntekten som kommer ut fra det.

Jeg har aldri lest om noen som har startet et firma, eller startet med noe for å kun tjene penger og at de lykkes med det. Det finnes sikkert unntak til dette, men de fleste som starter med noe må være ganske sta og ikke gi opp. Fordi resultater kommer sjelden med en gang.

Jeg har produsert, eller lekt meg med musikk i over 10 år. Det er ikke før nå det gir meg litt tilbake og det er veldig motiverende. Motivasjonen er likevel ikke pengene. Motivasjonen er at noe jeg gjør fordi det er morsomt kan selv på et i dag magert vis bidra til min totale inntekt.

Er ikke det målet? Jeg mener, selv om jeg skulle være gjeldsfri og ha uendelig med penger så hadde jeg ikke sittet på sofaen og slappet av. Jeg hadde trolig holdt på mer med mine hobbyer.

Jeg skriver fortsatt om sparing i fond, uavhengighet og tema som har med personlig økonomi å gjøre, det er en stor del av dette, men ikke alt. 🙂

Tenker en del på hvordan jeg skal ta denne nettsiden videre i årene som kommer. Har noen forslag så er det lov å si sin mening.

Det er god avkastning nå

Skal vi lenger opp?

avkastning-sep-2014

Jeg har ikke drevet med fondsparing sammenhengende så lenge da jeg ofte har funnet en god grunn til å selge hele beholdningen. Nå derimot begynner jeg å nærme meg et års sammenhengende sparing og med en avkastning per nå på nesten 11% i gjennomsnitt er dagsverdien helt grei.

Samtidig vet jeg at dette er for kort tid til å dra noen som helst konklusjoner om at fondsparing er «bra» (selv om det er det). Det kan godt komme et krakk neste år som gjør at verdien på beholdningen havner på minussiden, men jeg tror ikke det skulle plage meg så mye.

Jeg har aldri hatt så mye penger i fond som nå, og lysten til å bruke de forsvinner med størrelsen på kontoen. Det er nesten slik at disse pengene ikke eksisterer. Det høres kanskje snålt ut?

Nå er jeg ikke fullstendig kurert for trangen til å kjøpe noenting, men hvis jeg tenker på noe stort og dyrt og flott har jeg nesten med automatikk begynt å tenke på hvor mye jeg må arbeide for å kunne eie den tingen. Hvor lenge har jeg nødt til å sitte på jobben, for å kunne kjøpe dette? Spesielt nå, når helsa er sånn passe, er det greit å vite at man har noe i bakhånd hvis ting skulle skjære seg.

I alle fall er mitt mål med denne fondsparingen frihet. Muligheten til å si nei, akkurat nå føles dette enda viktigere enn for bare noen år siden.

Jeg har noe som kalles «Selvstendighet» til høyre i menyen på denne siden. Den endrer jeg nå til 3 måneder. Hvis jeg skulle solgt mine fond nå skulle jeg fått ut nesten 60k og det kan holde meg ovenpå i minst 3 måneder. Uten hjelp av NAV eller noe som helst.

Når jeg startet å blogge laget jeg to regler jeg skulle følge, no matter what. Den første var at jeg aldri skulle bruke ukvemsord i innlegg for å markere et eller annet. Føler man behov for det mener jeg at man ikke har lyktes å føre frem budskapet riktig. Dette har jeg så vidt jeg vet klart å følge, det er i grunn ikke så vanskelig.

Det andre var at jeg aldri skulle unskylde meg for å ha en treg oppdateringsfrekvens på denne siden, men jeg må kanskje bryte den regelen. Det er for tiden ekstremt hektiske dager, hva er det man kaller det? rat-race? Uansett, det er nok ikke bare jeg som har det slik. Dere med 3 – 4 barnehage & skolebarn kan kanskje relatere? 🙂

I tillegg til dette har jeg fått en diagnose for noen år siden som jeg fortsatt jobber med å få under kontroll og korrekt medisinering. Det tar lang tid og det er mye frem og tilbake. Den er ikke dødelig så ikke vær redd, men jeg blir til tider ekstremt trøtt. Da orker jeg stort sett bare jobb og være med familien etterpå. Ingenting annet.

Det finnes ingen planer om å legge ned, på langt nær. Det er bare det att oppdateringsfrekvensen kan variere stort og jeg vil at du som følger dette nettstedet skal være klar over det. Jeg svarer alltid på e-post, eller kommentarer hvis det er noe.

Neste innlegg blir rundt den 20, da neste månedsoppdatering kommer. Det er ikke så lenge til … 🙂

Senk standarden din!

Noe som tok ganske lang tid for meg og som enda ikke er helt i boks er det å senke standarden noe. For å kunne nå målene om gjeldsfrihet i 40 årene og med noe kapital oppspart er det helt nødvendig å kutte forbruk. Dette inkluderer å senke kravene til det som mange nordmenn sikter etter.

Å hele tiden jage etter en nyere bil, penere hus, hytte, båt å faktisk gi etter for de ønskene gjør at mitt mål om finansiell frihet i beste fall flyttes fremover eller blir ikke eksisterende. Kanskje du vil ha en ny bil fordi du vil det! Hva så? Du lever bare en gang ikke sant, hva om du dør når du er 55? Ja, det kan hende, men hva om du lever til du er 95? Er det så nøye med den bilen da tror du?

Jeg skjønner at enkelte ganger har man bare lyst på noe og kanskje til og med «råd» til det. Skal man ikke få lov til det?

Jeg tror det er mulig å være fornøyd med mindre ting. Jeg sier ikke at det ikke er morsomt med en ny bil eller noe annet, men den følelsen vil avta etterhvert og da er du tilbake på start igjen. Suget etter noe enda bedre kommer sakte men sikkert krypende og da er karusellen igang igjen. Hvor lenge skal man holde på?

Samtidig er det enkelte ting jeg ikke vil være foruten. Macen, PCen og kamera er noe jeg bruker litt penger på. Det er fordi jeg bruker disse som verktøy for fotoredigering og musikkproduksjon. Og alt det andre som bank, surf, kommunkasjon osv. Hvis jeg skulle bli arbeidsledig eller få en trang til å gjøre noe annet er dette noe jeg kan rette min fokus på. Det har en nytteverdi for meg fordi jeg kan skape noe ut av det. Sammenlign med med en snekker som må ha skikkelig verktøy for å gjøre en jobb.

Hytte, båt og utseendemessig perfekt hus er ikke veldig viktig for meg. Jeg har familie på mange sider som eier slikt og vi får benytte oss av dette så mye vi ønsker. Det å eie fler ting krever at du også vedlikeholder det noe som krever både tid og penger. Tid jeg heller bruker på annet (reiser for eksempel) og penger som heller får gå til å øke muligheten til frihet.

Jeg vil ha fler føtter å stå på

Selv om jeg trives veldig godt hos min arbeidsgiver har jeg alltids noen tanker om å kanskje endre retning eller gjøre noe annet en vakker dag. Å ha en Plan B hvis noe skulle skje for eksempel.

Det aller beste skulle vært å kunne holde på med noe du liker, på din egen tid og samtidig ikke være så veldig avhengig av at det skal skape inntekt for deg. Hvem ønsker ikke det? Slik er ikke realiteten for veldig mange av oss og mange må kanskje ta til takke med arbeid man egentlig ikke liker å holde på med. Her er det nok mange som mister motet og tror at dette er måten man skal leve på. Det trenger ikke nødvendigvis være sånn.

Jeg vil enda en gang presisere at jeg på ingen måte mistrives, men det å spare penger, kutte ut enkelte luksusting som å skifte bil for ofte, pusse opp for mye og andre småting gjør at jeg heller bygger opp en slags sikkerhet og trygghet.

Boliglånet skal være betalt om 15 år og noen måneder og det blir antageligvis tidligere enn det også. Når det er betalt frigjør vi enda mer penger som kan brukes på andre ting. I tillegg til dette burde jeg også ha en hel del oppspart i løpet av denne perioden. Så hva betyr egentlig dette? Akkurat når dette skrives har jeg oppsparte midler som gjør at jeg kan klare meg gjennom sperrefristen til NAV hvis jeg skulle velge å si opp stillingen min. Ikke at det er noen planer om det, men valget er der hvis jeg vil.

Så kommer vi tilbake til valgfrihet og det er poenget. Den følelsen av at du ikke trenger å være avhengig av noen. Er det ikke verdt å jobbe litt for den? Eller har du tenkt å låse deg inn i ett spor og gjøre det samfunnet eller din familie forventer at du skal gjøre? Det er ditt valg, ingen andres.

Lås

Jeg kommer til å fortsette med de hobbyer jeg har som bland annet er foto. Det blir nok ikke så mye av det akkurat nå da jeg skal prioritere min familie, arbeid og meg selv. Sykdom gjør at jeg ikke fungerer helt optimalt for tiden og da er det viktig å prioritere. Likevel ligger disse tankene å snurrer i bakhodet og jeg tror det er viktig å tenke på de innimellom. Det blir enklere og mer realistisk å nå et mål hvis man kan klare å se det for seg.

Vi lar det gå som det går

Det er ikke jeg som bruker å være den som starter en diskusjon om økonomi blandt mine bekjente. Når temaet kommer opp bruker jeg likevel bidra med mine meninger og synspunkter på temaet. Drar også gjerne inn hvordan vi gjør ting i vår familie hvis det ikke er helt upassende.

Noen ganger kan jeg oppleve en litt halvveis oppgitt holdning når man snakker med andre om dette tema. Boliglånet er på 25 – 30år så det skal man likevel leve med lenge og sånn er det! Hvis jeg foreslår at man kanskje kan betale ned litt ekstra spesielt når renta er såpass lav er det gjerne noe man har vurdert å gjøre, men ikke kommet så langt enda. I tillegg er det mange som tror at det ikke utgjør så mye med ekstra betaling.

I tillegg bruker jeg få høre at enkelte orker ikke bry seg så mye om penger, det rusler å går greit likevel. Hvis man trives med dette skal jeg ikke komme å påstå at måten jeg gjør det på er så mye bedre. Det er noe man må vurdere selv.

Ja, det blir mindre penger til forbruk når vi har justert boliglånet ned til 16 år. Vi har hatt det slik noen måneder og det setter litt press på økonomien. Vi må kanskje tenke en gang ekstra eller to før vi gjør noen uvanlige innkjøp. Vi kan ikke dra på IKEA og kjøpe oss en ny møbel sånn uten videre selv om det er billig der. Likevel har vi ikke noen problemer med å leve slik, tar det heller som en utfordring. Det er ikke akkurat slik at vi går rundt og er miserabel fordi vi ikke har så mye cash på brukskontoene våre.

 

Jeg skal eie min tid selv

En kan spørre seg hva poenget er med å ha såpass hard fokus på økonomi som vi har. Og hva er egentlig vitsen med formuebygging? Hvorfor skal jeg betale ned boliglånet på 16 år og tvinge meg selv og min familie til å virkelig passe på hva vi bruker pengene på. Hvorfor kan vi ikke ha 25 – 30 års nedbetalingstid som alle andre normale og heller leve litt bedre / slappe av nå?

For det første synes jeg ikke vi har det dårlig i det hele tatt. Vi har alt av materielle goder som er nødvendig og mye mer. Vi har mat i kjøleskapet og klær til ungene. Vi hadde til og med råd til å dra på en i mine øyne en veldig dyr (men nødvendig) ferie. Riktignok med en del planlegging og sparing over et års tid av til stor del min kone. I tillegg synes jeg det er interessant å se hvordan det er mulig å optimalisere økonomien ut fra de forhold som råder..

Så hva er vitsen med å spare og betale ned ting fortere? Er det fordi jeg vil kjøpe en enda nyere og finere bil? Er det fordi jeg vil kjøpe et splitter nytt hus i et bedre nabolag om 5 år? Er det fordi jeg vil imponere noen..?

Nei, svaret er ganske enkelt. Jeg ønsker å eie min tid til så stor grad som mulig. Sluttmålet er å bli uavhengig av eventuell arbeidsgiver og kunne leve akkurat slik jeg vil. Med det sagt trives jeg godt på min arbeidsplass og har ikke på noen måte ønske om å slutte. Likevel ønsker jeg muligheten til å kunne si nei, snu ryggen og gå min vei hvis det kommer til det en gang. Det handler om friheten som en slik formue kan gi.

Litt av tankegangen er at «bare» 100 000 kroner gir en del friheter. Dette beløpet kan holde meg gående i fem måneder uten å være avhengig av noe NAV, sluttpakker eller noe som helst. Det hadde gitt meg 5 måneders frihet. Derfor er det såpass viktig å tenke på hva man egentlig vil oppnå til slutt spesielt i de svake øyeblikk der kanskje en ny TV frister eller noe annet. Der har undertegnede fortsatt en jobb å gjøre, men jeg er på riktig vei tror jeg.

En annen Norsk pengeblogger holder på å lage en millionærskole som skal ta seg av dette temaet og samtidig vise hvordan folk flest kan oppnå gode resultater. Dette er noe jeg skal følge med på, anbefaler at du også gjør det spesielt fordi personen kan vise til resultat selv.

Jeg har satt et mål om å klare 30 000 kroner i fond 2013 og det ser kanskje ut som at det skal gå. Det kommer an på om det dukker opp bonus eller ikke fra jobben, det ligger an til det dog. 🙂

Jeg har også gjort noen små endringer i porteføljen. Da jeg liker å ha det så enkelt som mulig er fordelingen slik nå:

  • 50% – DnB Global Indeks
  • 20% – DnB Norge Indeks
  • 20% – Skagen Kon-Tiki
  • 10% – DnB Nordic Technology

Stort sett indeksfond, men også to aktivt forvaltede fond som kanskje kan gi bedre avkastning på sikt. Jeg bruker ofte å gå mye etter Dine Pengers DP terning når jeg velger ut fond.