Det blir bytte av bil

Nå har ungene blitt såpass store at det ikke er nødvendig med en «kassebil» som gjør at vi kan få plass til tre store barneseter i bredden. To kan sitte på hver sin pute og den ene uten noe som helst da han er over 135cm.

Jeg har tenkt på å skifte til en stasjonsvogn av et annet merke da jeg kan utføre vedlikehold mye bedre på en slik sammenlignet med den bilen jeg har i dag hvor garantien er utløpt.

Ulempen er realisering av verditap og at jeg må kjøpe noe annet som helst ikke burde koste allverden. Det ligger kanskje an til en mildere variant av: Gamle meg var ikke helt god. Så da ble det bytte likevel… selv om jeg sa at det ikke ble det.

Ser jeg på finn.no ligger min nåværende bil på alt fra 139 000 til 150 000kr. Realistisk salgssum er kanskje 120 000kr. Eller 100k for å være skikkelig pessimist.

De biler jeg har lyst på ligger i prisleiet 180-220k med tanke på utstyr / motor / km og slikt. Det betyr altså at jeg har nødt til å bryte dette utsagnet. Jeg skal aldri mer låne penger til bil.

Strengt tatt trenger jeg ikke å gjøre et bytte av bil, den vi har nå er mer enn god nok og har hatt lite problemer. Når det gjelder bilkjøring bruker vi bilen stort sett på langturer og besøk til familie. Vi bor i Trøndelag, har familie og venner nordover i landet og over grensen også. Transport til og fra jobb gjøres med el-sykkel / sykkel eller gange. På ukedagene står bilen for det meste i ro og dette vil ikke endre på seg.

Det finnes ikke et eneste godt argument eller unnskylding for bytte av bil slik vi har det nå, og spesielt ikke med tanke på at dette er en blogg med økonomi – innhold. Men jeg har lyst og bil er uansett en luksus vi skal ha.