Kredittkortet brukes flittig

Mange av de som ønsker å rydde opp i sin økonomi har ofte kredittkortgjeld. Beløpene varierer men det kan være alt fra 5 000 til 300 000 kroner. Eller mer!

Det er så enkelt med kredittkort, det er bare å kjøpe det du har lyst på så kan du nesten glemme at det koster noe i ca to måneder. Etter den tid får du kanskje en faktura på kun 250 / 300 kroner eller noe sånt. Oi, det var jo billig tenker du! I verste fall er det bare rentene du betaler. Egentlig betaler du ingenting på det du faktisk har kjøpt!

Det er jo bare 250 kroner i måneden, hva gjør det?

Slik tankegang hadde jeg ganske lenge: 250 + 250 + 250 + 300  + 150 blir til slutt 1 200 kroner i måneden, i evigheter fordi du betaler minst mulig avdrag. Du betaler nesten bare renter. Dette er en ond sirkel som til slutt leder en vei hvis man ikke tar noen grep. Er du heldig får du kanskje den skallete fyren fra luksusfellen på besøk.

Tør ikke tenke på hvor mange ganger jeg selv er på vei den veien, også i år, 2010…

Fikk nylig et brev fra Sparebank 1, jeg kan få oppgradert min kredittgrense på mastern fra 10 000 kroner som jeg har nå, til 30 000 kroner. Takker jeg ja til dette vil jeg ha 80 000 kroner tilgjengelig i umiddelbar kreditt (har også 50 000 på skandiabanken kredittkortet). Det er kjekt å ha kreditt på reiser, jeg reiser en del i jobben. Da er pengene noe helt annet for meg. Det er som … ja, en fyrstikk eller tannpirker. Det har ikke noen verdi, det er bare et tall på en papirlapp som jeg får tilbakebetalt.

Snodig hvor enkelt det skal være å få kreditt. Ikke rart at mange trenger besøk av Hallgeir med sitt excelskjema.

13 kommentarer om “Kredittkortet brukes flittig”

  1. For meg strider det helt mot mitt økonomiske tankesett å bruke penger en ikke har, som også er grunnen til at jeg aldri skal ha kredittkort. Studielån og huslån blir på en måte et unntak fra dette, selv om jeg også liker det dårlig. Hvis en ikke har pengene, og dermed ikke har ofret noe blod eller svette for dem, så er de plutselig ikke så mye verdt. Det er kanskje mye lettere å bruke dem, det kan ihvertfall se slik ut når en ser på alle de gjeldssituasjonene vi ser hos ulike mennesker. Samtidig blir det enda tyngre å betale tilbake, da det er lite motiverende å jobbe hardt for en gulrot som allrede er spist. Så slik jeg ser det, bør en gjøre det en kan for å ikke havne i en slik situasjon i utgangspunkt. Det er ingen som MÅ ha kredittkort. (Jeg skjønner jo at det er praktisk i forbindelse med jobben selvsagt). Det er mye mer lønnsomt og ikke minst motiverende å ligge på forskudd enn på etterskudd.

  2. Jeg har et kredittkort, men har aldri betalt én krone i renter. Bruker det bare til netthandel, og da kun for å være noe mer sikret mot svindel.

    Jeg har et litt annet syn på gjeld enn Aksjebloggeren. Jeg har ingenting imot å låne penger, men gjør det kun for å investere i ting som har forventet høyere avkastning enn lånerenten. Per i dag har jeg kun boliglån, men har mye lengre nedbetalingstid enn jeg behøver, og bruker heller pengene jeg kunne ha nedbetalt lån med til å investere i aksjer.

    Så lenge en har lån, uansett type, kan man egentlig ikke skille på hva man kjøper for lånte penger og ikke. Kjøper jeg meg for eksempel en sjokolade i dag (det er jo tross alt lørdag 😉 ), kan det argumenteres for at jeg kjøper denne med lånte penger. Alternativt kunne jeg jo ha betalt noen kroner mer i avdrag på boliglånet med disse pengene. Noe av det mest irrasjonelle jeg hører i denne sammenheng, er personer som tar opp billån med kort nedbetalingstid, selv om de kunne ha økt boliglånet (og dermed fått lavere rente). Argumentet er at en bil faller raskt i verdi, og derfor bør man også nedbetale billånet raskt. Totalt sett kommer man opplagt bedre ut ved å øke boliglånet og nedbetale dette med den summen man ellers ville ha betalt inn på billånet.

  3. Det strider ikke mot mitt økonomiske tankesett å bruke kreditt / ta opp lån. Så lenge det gjøres på en fornuftig måte. Man trenger ikke å like det nei, men noen ganger er det en nødvendig onde. Så som ditt studielån Aksjebloggeren.

    Studielån er vel noe av de billigste lånene man kan ha, men det er tross alt et lån.

    Jeg har nok en litt mer restriktiv holdning til kreditt nå, sammenlignet for noen år siden. Bruker jeg kredittkort ved kjøp vet jeg at det kan betales tilbake før det løper renter. Som den gangen vi kjøpte nye hvitevarer til kjøkkenet.

    Likevel har jeg rekordmye i gjeld, i boliglån da og ikke noe annet.

  4. Jepp, jeg er jo enig i det dere skrive her begge to. Lån er helt ok, så lenge det er til noe fornuftig eller til prosjekter og investeringer med høyere forventet avkastning, men jeg vil unngå det på de områdene hvor det ikke er helt helt nødvendig, dermed blir det huslån og studielån igjen som jeg på sett og hvis må ha. Nødvendig onde som Vidde sier.

    Det jeg ikke liker tanken på, er å låne til dagligdagse ting, altså forbruksvarer og særlig da «luksusvarer», det man egentlig ikke trenger. Hvis en ikke har spart opp eller fordelt lønnen sin godt nok til at pengene strekker til, så er ikke løsningen å kjøpe på kreditt, det er bare å utsette problemet lenger frem i tid. Å kjøpe på kreditt ser jeg på som det helt motsatte av å ha en buffer. Å ikke ha buffer er ikke bra, og få seg en motsatt buffer er absolutt ikke bra.

    Det er jo bare slik jeg ser det i forhold til min egen økonomi, og det finnes jo utolig mange forskjellige måter å bruke det på. F. eks å kjøpe på kreditt selvom en har en stor buffer, for så å betale tilbake før fristen. Eller f. eks å kjøpe noe som trengs til oppussingen av kjøkkenet, når en vet med 100% sikkerhet at en stor lønning eller bonus er på vei, så en kan betale før fristen.

    Jeg er selvsagt ikke dum, og skjønner jo at det er mange fordeler med kredittkort, f.eks som sikkerhet når en er ute å reiser og plutselig havner i en situasjon hvor en trenger litt ekstra penger. Jeg ser overhode ikke ned på noen som bruker kredittkort selvsagt, men som dere sier, det må brukes med fornuft. Desverre deles kredittkort ut til alle og enhver uavhengig av hvor lite fonuftig en måtte ha.

  5. Det å leve på forskudd krever enorm disiplin, en disiplin mange desverre mangler. Når det i tillegg er så enkelt å få kreditt i norge (jo dårligere betingelser, jo enklere å få), så er det ikke rart at 188.021 nordmenn har en eller flere betalingsanmerkninger. ( http://www.stbab.com/?p=826 )

    Jeg har selv brukt kredittkort i jobbsammenheng, problemet startet den dagen jeg brøt grensen og benyttet kreditten til private formål.. «jeg betaler tilbake nest mnd», «Oi, jaja, jeg får ta litt til, betaler jo bare tilbake når jeg får jobbet litt overtid», «ups.. hmm.. det var de feriepengene». Kredittkort har ødelagt så mange ferier for meg, fordi jeg måtte prioritere å komme i null på kredittkort framfor å unne meg en deilig ferie.

    Så med mindre du har disiplinen til Vidde, så ville jeg hatt det som prisipp å ikke bruke penger man ikke har.

  6. Enig i mye av det som skrives her. Men slik jeg ser det, er gjeld som en hammer – du kan både bygge opp ting med den og du kan knuse/ødelegge ting med den 😉 Bevisst og disiplinert bruk av gjeld kan «booste» formuebyggingen, slik at man oppnår gode resultater mye raskere enn man ellers ville ha gjort. John Fredriksen og Kjell Inge Røkke ville for eksempel aldri ha vært så rike som de er i dag, dersom de ikke hadde hatt tilgang på lån.

    Jeg syns det blir for enkelt å si at man skal unngå gjeld pga. at mange har problemer med å håndtere lånte penger. Det krever selvsagt disiplin å håntere gjeld på en god måte, men generelt er jo selvdisiplin en av hovednøklene til suksess på alle områder i livet.

    Mer om mitt syn på dette her: http://pengeblogg.bloggnorge.com/2009/11/04/pengetips-21-skill-pa-god-og-darlig-gjeld/

  7. Haha, liker hammersammnenligningen din. Ja, jeg er jo selvsagt helt enig i at gjeld gir positive muligheter. Spesielt når det kommer til oppbygging av selskaper og dermed også samfunnet. Jeg er fullt klar over at samfunnet ikke hadde vært i nærheten av hva det er i dag om det ikke hadde vært mulig å låne penger. Men nå beveger vi oss litt vekk fra det jeg mener her ihvertfall. For den gjelden er helt ok og er nødvendig. Det er kredittkortgjeld konkret jeg vil holde meg unna. Kredittkortgjeld er for kortsiktig til å kunne bidra til noe formuebygging.

    Grunnen til at jeg vil unngå kredittkortgjeld har ingenting med at mange har problemer med å håndtere disse lånene. For jeg vet at jeg har fornuft nok til å kunne bruke et kredittkort med den omhu og den disiplinen som kreves. Grunnen til at jeg vil holde meg unna kredittkort har med at jeg ønsker å alltid ligge på forskudd fremfor etterskudd og mener dette er fullt mulig med litt planlegging, for som jeg har sagt tidligere. Ingen MÅ ha kredittkort, det er et behov som ofte skapes av kredittkortselskapene selv. Så dette har nok kun med mitt eget personlige syn på kredittkort å gjøre, jeg ser rett og slett ikke at jeg personlig har noe behov for å ha kredittkort, da vil jeg heller konsentrere meg om å planlegge økonomien min så jeg ikke havner i situasjoner hvor jeg må ha raske lånte penger og så jeg alltid har penger klar når og hvis jeg skulle trenge det.

    Jeg er forøvrig helt enig i innlegget ditt Vidde 🙂

  8. Vi må skille litt mellom kredittkort gjeld (ekstremt dyrt med mindre man klarer å betale i tide) og mer langsiktig gjeld. De fleste jeg har møtt med kredittkortgjeld har ikke brukt pengene på eiendeler som kan generere en pengestrøm, de klarer knapt å huske hva de har brukt pengene på. Problemet er når man flytter nullpunktet i den private økonomien fra 0 (naturlig nullpunkt ved bruk av debitkort) og ned til feks -30.000 ved bruk av kredittkort. Alle vet at dette er forferdelig dyrt, men er man først havnet på feil side av nullen så krever det innsats for å nå opp til nullen igjen. Alt jobber i mot en når man ligger mye på minussiden, renten spiser opp veldig mye av det som betales inn, man må leve svært sparsommelig for å prøve å jobbe seg opp, og dersom det skjer noe uforutsett har man ikke buffer og må ta av pengene man ikke har. Gang på gang risikerer man å flytte nullpunktet mot det absolutte nullpunkt (-273,15 grader ;).. Kanskje jeg skulle innføre en teori om personlig økonomi, kelvin, celcius og -273,15 😉 Nå babler jeg, det er lørdag.

  9. Må vel ta på meg skylden for at diskusjonen sklei litt ut – det opprinnelige innlegget handlet jo tross alt om kredittkort 😉 Og det er selvsagt ikke det å låne penger til 30 % effektiv rente for å kjøpe aksjer jeg snakker om.

    Det får være opp til den enkelte om man vil ha et kredittkort. Har man en viss selvinnsikt, vet man om man klarer å ha et slikt kort, uten at man automatisk øker kostnadene sine av den grunn.

  10. Det jeg synes er merkelig er hvor enkelt det er å få kreditt? Jeg får et brev hjem, uten å ha gjort noe som helst aktivt. Der det står at jeg kan få søke om 30 000 kroner i kredittgrense.

    Må bare skrive under på lappen og returnere i den ferdig-frankerte konvolutten, så får jeg sikkert oppgradert kredittgrensen.

    Da kan jeg, om jeg vil, bruke 80 000 kroner på tull.

  11. Bra diskusjon selvom den skled ut litt:) Har selv gått i den klassiske kredittkort fella der jeg pengene gikk til forbruk og til slutt ble sirkelen så ond at pengene gitt til det mest nødvendige. Ja det strider i mot all fornuft, men så har vi ikke helt rasjonelle vesner heller.

    Det hele startet da jeg måtte bruke kredittkort i jobbsammenheng. Jeg hadde ingen buffer til å dekke flyreiser og representasjonskostnader. I tillegg slurvet jeg litt med å levere inn kvitteringer, så jeg tok noe på egen regning. Og så begynte jeg med det til privat forbruk akkurat slik Soo to be billionaire skriver.

    Aldri mer! Har kastet bort tid, penger og energi på kredittkort. Gjelden er nå slettet og buffer på plass. Skal begynne i ny jobb med mye utenlandsreising så kjenner det ekle følelesen er der, men skal aldri tilbake der jeg var. Jeg synes gjeld er bra så lenge den brukes til fornuftige investeringer. Men kredittkort krever enorm selvdisplin selvom man vet at man kan betale når neste lønn eller bonus kommer.

    Min medisin for å bli kvitt gjelden:
    1) Klipp istykker alle kredittkortene med en eneste gang og slett kontoen ( man kan nemlig overføre kreditt også)
    2)Begynn med å betale ned ekstra på det kredittkortet som har høyest rente
    3) Må du ha kreditt til reising så skaff deg et kort der man ikke kan betale avdrag, kun hele beløpet. Det har jeg via DNBNor.
    3) Se på Lukusfellen på tv3.no (http://www.tv3play.no/format/play?fid=1639) og tenk at fy f* at det går an å være så dum. Slik er i alle fall ikke jeg og jeg skal aldri dit.

    Sistnevnte punkt gjør at jeg alltid drar opp budsjett og regnskap sjekker status eller gjør noen justeringer. Phuuu jeg har kontroll!!!

  12. På en måte godt å lese at andre har gjort samme «blemmen» som meg. Dessuten ser jeg du har startet en blog Kronarsjer, link er herved plassert på stbab.com. Blir spennende å følge satsningen din på aksjer, jeg kommer muligens etter så fort jeg har landet de andre prosjektene mine 🙂

  13. Det er kanskje lettere å kontrollere et fleksilån. Der gir banken et «lånetak», og så velger man selv om man vil åpne opp for maks øvre grense. Selv valgte jeg å legge grensa under bankens grense. Man må altså vurdere en grense for når man mener at smertegrensen for lån er nådd. Man administrere fleksilånet selv ved å ta ut og sette inn etter behov/evne. Dette er veldig enkelt og oversiktlig når man bygger hus e.l. der det kommer mange og store utgifter til uvisst tidspunkt. Man er på en måte sin egen banksjef (på nettbanken), og får et god innsikt i egne finanser og egen betalingsevne.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.