Jeg kunne ha vært perfekt kandidat for luksusfellen

1209274_swimming_poolMen på den tiden fantes ikke det TV programmet. Jeg husker mitt første møte med kreditt, eller skal vi si muligheten til å ha et produkt hjemme ved å kun betale en fast sum i måneden. Tenk: leie, tenk Thorn.

Jeg var inne på den butikken en gang som 18 åring å spurte: Hva er det som kreves for at jeg skal kunne få leie noe av det dere har her? Må jeg ha en jobb? Svaret jeg fikk av mannen var: kler du deg pent og oppfører deg greit skal vi alltids kunne ordne noe.

Og ordne ting kunne han, det tok ikke mange dager før jeg kom hjem med enorme høytalere og en forsterker for en månedspris på kun 100 eller 200 kroner. Dette var ikke en gang nedbetaling, det var leie. Ikke for at jeg visste hva jeg egentlig bega meg inn på. Jeg hadde plutselig fine nye høytalere og alle mine venner var misunnelige på meg.

Det stopper ikke der. TV, MiniDisc, Mobiltelefon, Playstation, Nintendo klarte jeg å skaffe meg på leie. Det var sikkert mer og til slutt ble det ganske mye. Det var ikke før jeg fikk en skikkelig jobb jeg tok tak i dette å gjorde noe med det.

Jeg gikk rett å slett til min bank, jeg sa at jeg hadde en masse ting på Thorn og at jeg vil bli kvitt det. De ga meg et veldig gunstig forbrukslån med en rente på godt under 10% slik at jeg kunne betale meg fri fra thorn. Det var en enorm lettelse når banken ga meg dette lånet, jeg trodde ikke først at de var villig til å gjøre det men de mente at min tankegang var fornuftig. Altså å betale ned dyr kreditt med billigere kreditt.

Nå kan vi anta at det stopper der, men det gjør det ikke. En bil skulle jeg ha. Jeg gikk til banken på nytt å ba om å få utvide lånet. Det var greit og bilen ble kjøpt inn. En stund etter det fant jeg ut at jeg skulle satse litt på min musikk hobby. Jeg trengte penger til høytalere, lydkort og den slags. Vips, værsågod 10 000 kroner til.

Dagen kom da bilen ble solgt, pengene brukte jeg opp selvfølgelig, jeg betalte ikke ned noe på lånet. Til slutt ble det slitsomt uten en bil å jeg måtte bare kjøpe en bil igjen. Dro til banken å spurte på nytt. Joda, ettersom jeg ikke hadde annen gjeld kunne de øke den enda mer.

Det sluttet på over 80 000 i forbrukslån før jeg stoppet.

Nå har jeg nylig betalt ned dette forbrukslånet helt og holdent. Uten at jeg havnet i luksusfellen. Avdragene klarte jeg å betale selv om det ble trangt til tider. Jeg er ikke langt fra 30 og dette startet når jeg var 18.

Det er ekstremt enkelt å kjøpe noe på kreditt men det kan ta lang tid å betale i etterkant. Veldig dyrt kan det også bli. Jeg tenker på de kredittmuligheter vi har i husholdningen her i dag. Det er ikke noe problem å få over 100 000 i kreditt uten noen større anstrengelse. Tenk hvis jeg hadde hatt muligheten til det når jeg var 18?

Nå er ikke kreditt bare en uting, men det er ekstremt enkelt å få den til å bli en uting. Jeg kjenner meg selv godt, å jeg tror ikke at jeg er helt helbredet fra dette enda. Jeg må skrive slike innlegg innimellom for å motivere meg selv til å ikke gjøre noe forhastet. Hvis du som leser dette er ung, du har lyst på noe og du tenker å ta det på kreditt. Gi blaffen i det. Ta de pengene, sett de i et fond isteden. Jeg lover deg at når du er 28 år kommer du til å takke meg for det tipset! 🙂


5 kommentarer om “Jeg kunne ha vært perfekt kandidat for luksusfellen”

  1. Meget kloke ord Formuebyggern! Forbrukslån bør kun brukes i nødstilfeller. Har du forresten regnet på hvor mye du har betalt tilsammen i løpet av de 10 årene?

  2. Hei Pengemannen,

    Nei jeg har ikke regnet på det. Men jeg kan tenke meg at jeg har betalt rundt 100 000 kroner totalt inkludert renter.

    Jeg tar det heller som en dyr lærepenge nå.

  3. Mulig jeg tar feil, men jeg tro lærepengen må ha vært vesentlig dyrer enn 100 000 totalt. Nå forstår jeg jo at gjelden bygget seg opp gradvis over en viss tid. Men om vi tar utgangspunkt i ett lån på 80.000 kroner, nedbetalingstid på 10 år, ingen etableringsgebyr eller termingebyrer, så må den effektive renta di ha vært under 5 % om totalkostnaden skal komme ned i 100 000. Og forbrukslån med 5 %rente fikk du vel ikke?

  4. Renten varierte en del. 5% var nok det laveste nivået en periode. Tror det var oppe i 8 – 12% som høyest. På dette lånet fokuserte jeg ikke mye på renten. Men At jeg kan ha betalt over 100 000 stemmer kanskje. Banken jeg hadde lånet i burde vel ha en oversikt? Selv om jeg ikke er kunde der lenger. Det skulle vært morsomt å se nøyaktig hva jeg har betalt.

    Hmmmmm… Kanskje skal be de om å gi meg informasjonen.

  5. Jeg ville ikke bedt om den informasjonen. Gjort er gjort og spist er spist. Skal du bli bedre, må du studere de tingene som faktisk fungerer. Det er viktigere.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.