Reklame: Opprett konto hos: Nordnet.

Reklame: Prøv Krons Sparerobot.


Jeg kunne ha vært perfekt kandidat for luksusfellen

1209274_swimming_poolDette er et innlegg opprinnelig publisert i 2009. Det er pusset opp for 2020 og nye lesere av nettstedet.

Men på den tiden fantes ikke TV programmet luksusfellen. Jeg husker mitt første møte med kreditt, eller skal vi si muligheten til å ha et produkt hjemme ved å kun betale en fast sum i måneden. Tenk: leie, tenk Thorn.

Jeg var inne på den butikken en gang som fersk 18 åring å spurte: Hva er det som kreves for at jeg skal kunne få «kjøpe» noe av det dere har her? Må jeg ha en jobb? Svaret jeg fikk av mannen var: kler du deg pent og oppfører deg greit skal vi alltids kunne ordne noe. Smilende med det klassiske selgerblikket i øyene og holdningen. Har har vi en sucker vi skal tjene litt penger på tenkte han nok.

Naive 18-årige meg syntes det hørtes skikkelig kult ut, de stereoanlegg og spillbokser som sto der var ekstremt fristende. Så jeg går rett i fella.

Og ordne ting, det kunne han på Thorn, det tok ikke mange dager før jeg kom hjem med enorme høyttalere og en forsterker for en måneds-pris på kun 100 eller 200 kroner. Dette var ikke en gang nedbetaling, det var leie. Ikke for at jeg visste hva jeg egentlig bega meg inn på. Jeg hadde plutselig fine nye høyttalere og alle mine venner var misunnelige på meg. Kunne ikke brydd meg mindre om å betale noen hundrelapper i måneden.

Det stopper ikke der kjære leser. TV, MiniDisc, Mobiltelefon, Playstation, Nintendo… klarte jeg å skaffe meg på leie. Det var sikkert noe mer også og til slutt ble det ganske mye. Hundrelappene hadde blitt til noen fler hundrelapper. Det var ikke før jeg fikk en skikkelig jobb jeg tok tak i dette å gjorde noe med det.

Jeg gikk rett å slett til min bank, jeg sa at jeg hadde en hel haug av utstyr fra Thorn og at jeg vil bli kvitt det. De ga meg et veldig gunstig forbrukslån med en rente på godt under 10% slik at jeg kunne betale meg fri fra Thorn. Det var en enorm lettelse når banken ga meg dette lånet, jeg trodde ikke først at de var villig til å gjøre det men de mente at min tankegang var fornuftig. Altså å betale ned dyr kreditt med billigere kreditt.

Nå kan vi anta at det stopper der, men det gjør det ikke. En bil skulle jeg ha. Jeg gikk til banken på nytt å ba om å få utvide lånet. Det var greit og bilen ble kjøpt inn. En stund etter det fant jeg ut at jeg skulle satse litt på min musikk hobby. Jeg trengte penger til høyttalere, lydkort og den slags. Vips, værsågod 10 000 kroner til.

Dagen kom da bilen ble solgt, pengene brukte jeg opp selvfølgelig, betalte ikke ned noe på lånet. Til slutt ble det slitsomt uten bil å jeg måtte bare kjøpe en bil igjen. Dro til banken å spurte på nytt. Joda, ettersom jeg ikke hadde annen gjeld kunne de øke den enda mer.

Det sluttet på over 80 000 i forbrukslån før jeg stoppet.

Dette lånet ble jo etterhvert betalt ned. Uten at luksusfellen kom på besøk. Avdragene klarte jeg å betale selv om det ble trangt til tider.

Det er ekstremt enkelt å kjøpe noe på kreditt men det kan ta lang tid å betale i etterkant. Veldig dyrt kan det også bli. Jeg tenker på de kredittmuligheter vi har i husholdningen her i dag. Det er ikke noe problem å få 750 000 i kreditt uten noen større anstrengelse.  Tenk hvis jeg hadde hatt muligheten til det når jeg var 18? Grøss.

Nå er ikke kreditt bare en uting. Det er et verktøy, og brukt riktig kan det være fordelaktig i enkelte saker.

Dette Thorn eventyret startet altså for 20 år siden. Ser vi hvor jeg har havnet nå, er det nok ikke så galt til tross.


Reklame: Opprett konto hos: Nordnet.

Reklame: Prøv Krons Sparerobot.

5 kommentarer om “Jeg kunne ha vært perfekt kandidat for luksusfellen”

  1. Meget kloke ord Formuebyggern! Forbrukslån bør kun brukes i nødstilfeller. Har du forresten regnet på hvor mye du har betalt tilsammen i løpet av de 10 årene?

  2. Hei Pengemannen,

    Nei jeg har ikke regnet på det. Men jeg kan tenke meg at jeg har betalt rundt 100 000 kroner totalt inkludert renter.

    Jeg tar det heller som en dyr lærepenge nå.

  3. Mulig jeg tar feil, men jeg tro lærepengen må ha vært vesentlig dyrer enn 100 000 totalt. Nå forstår jeg jo at gjelden bygget seg opp gradvis over en viss tid. Men om vi tar utgangspunkt i ett lån på 80.000 kroner, nedbetalingstid på 10 år, ingen etableringsgebyr eller termingebyrer, så må den effektive renta di ha vært under 5 % om totalkostnaden skal komme ned i 100 000. Og forbrukslån med 5 %rente fikk du vel ikke?

  4. Renten varierte en del. 5% var nok det laveste nivået en periode. Tror det var oppe i 8 – 12% som høyest. På dette lånet fokuserte jeg ikke mye på renten. Men At jeg kan ha betalt over 100 000 stemmer kanskje. Banken jeg hadde lånet i burde vel ha en oversikt? Selv om jeg ikke er kunde der lenger. Det skulle vært morsomt å se nøyaktig hva jeg har betalt.

    Hmmmmm… Kanskje skal be de om å gi meg informasjonen.

  5. Jeg ville ikke bedt om den informasjonen. Gjort er gjort og spist er spist. Skal du bli bedre, må du studere de tingene som faktisk fungerer. Det er viktigere.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.