Gjeldsslave? Det er din egen feil

Når alle i kompisgjengen har nye telefoner må vel kanskje du også ha en? Jeg mener, det er ikke bare en telefon du kan gjøre nesten alt av «datating» på den. Selv om du vet at dette ikke er så lurt, er det bare et par hundrelapper i måneden. Det kan vel hvem som helst betjene.

Etterhvert går det en stund og du finner ut at du vil være med noen venner på tur til en populær ferieøy. Du har kanskje litt penger, men langt i fra alt som trengs. Da er det vel bare å ta noen kroner fra kredittkortet du nettopp fikk innvilget. Du skal likevel betale det tilbake når du kommer hjem og har fått jobbet litt.

Spoler vi fram noen år viser det seg at du fortsatt aktivt bruker kreditten, men du klarer å holde deg flytende og betale alt som må betales i rett tid. Du har ny TV, skikkelig nice hjemmekino. Gliset ute på parkeringsplassen, og verkstedregningen i skuffa. Nye klær da du kanskje lander en ny jobb snart. Problemet er bare det at nå føler du deg fanget og sliter med å gjøre ting du har lyst til fordi du har så mye gjeld. For å trøste deg selv tar du opp mer gjeld og kjøper noe kult du (tror) du trenger.

Til slutt går det ikke lenger, du har gjeld oppover ørene og boligen du en gang skulle kjøpe kan du se langt etter.

Kanskje du heller skulle kjøpt den telefonen brukt på finn.no isteden.

3 kommentarer om “Gjeldsslave? Det er din egen feil”

  1. Men det er kanskje verdt å se det fra et annet perspektiv, også. Hvorfor har det seg slik at kompisgjengen har nye telefoner, når du selv ikke har mulighet til å kjøpe en ny telefon uten å ty til kreditt? Og hvordan finansierer de den turen du har lyst å bli med på, men ikke egentlig har råd til?

    Er det virkelig slik at kompisene har så mye bedre økonomi enn deg (og hva er i så fall grunnen til det), eller er de selv slaver av dyr kreditt, og deres velstand illusorisk?

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.