Jeg vil ha fler føtter å stå på

Selv om jeg trives veldig godt hos min arbeidsgiver har jeg alltids noen tanker om å kanskje endre retning eller gjøre noe annet en vakker dag. Å ha en Plan B hvis noe skulle skje for eksempel.

Det aller beste skulle vært å kunne holde på med noe du liker, på din egen tid og samtidig ikke være så veldig avhengig av at det skal skape inntekt for deg. Hvem ønsker ikke det? Slik er ikke realiteten for veldig mange av oss og mange må kanskje ta til takke med arbeid man egentlig ikke liker å holde på med. Her er det nok mange som mister motet og tror at dette er måten man skal leve på. Det trenger ikke nødvendigvis være sånn.

Jeg vil enda en gang presisere at jeg på ingen måte mistrives, men det å spare penger, kutte ut enkelte luksusting som å skifte bil for ofte, pusse opp for mye og andre småting gjør at jeg heller bygger opp en slags sikkerhet og trygghet.

Boliglånet skal være betalt om 15 år og noen måneder og det blir antageligvis tidligere enn det også. Når det er betalt frigjør vi enda mer penger som kan brukes på andre ting. I tillegg til dette burde jeg også ha en hel del oppspart i løpet av denne perioden. Så hva betyr egentlig dette? Akkurat når dette skrives har jeg oppsparte midler som gjør at jeg kan klare meg gjennom sperrefristen til NAV hvis jeg skulle velge å si opp stillingen min. Ikke at det er noen planer om det, men valget er der hvis jeg vil.

Så kommer vi tilbake til valgfrihet og det er poenget. Den følelsen av at du ikke trenger å være avhengig av noen. Er det ikke verdt å jobbe litt for den? Eller har du tenkt å låse deg inn i ett spor og gjøre det samfunnet eller din familie forventer at du skal gjøre? Det er ditt valg, ingen andres.

Lås

Jeg kommer til å fortsette med de hobbyer jeg har som bland annet er foto. Det blir nok ikke så mye av det akkurat nå da jeg skal prioritere min familie, arbeid og meg selv. Sykdom gjør at jeg ikke fungerer helt optimalt for tiden og da er det viktig å prioritere. Likevel ligger disse tankene å snurrer i bakhodet og jeg tror det er viktig å tenke på de innimellom. Det blir enklere og mer realistisk å nå et mål hvis man kan klare å se det for seg.

7 kommentarer om “Jeg vil ha fler føtter å stå på”

  1. Leste twitter-posten din om TV-en, og den synes jeg virkelig du kunne kuttet. Legger du inn plombering av TVen og heller kjøper en Chromecast som du kan ta inn istedet blir det et meget pent regnestykke

    -300kr (engangsinvestering)
    379kr/mnd
    2750kr/året

    Putter du alle pengene du sparer fra dette og oppnår 7% avkastning indeksfond vil du sitte med 110k ekstra på konto om ti år. Da er det antatt at prisene holder seg konstant, noe de neppe gjør. Jeg vil tro at du havner nærmere 150k i oppsparte midler. Det er sykt mye penger!

  2. Å bli økonomisk uavhengig er mitt ultimate økonomiske mål, og det er jeg innstilt på å jobbe hardt for å nå. Jeg mistrives heller ikke i jobben min, men jobben krever en stor del av den tiden jeg er våken i løpet av en uke, og mange av disse timene kunne jeg egentlig tenke meg å bruke på andre ting hvis jeg kunne.

    Økonomisk uavhengighet er fullt oppnåelig, men det krever mer enn de fleste er villige til å ofre. Klarer man imidlertid å holde motivasjonen og trykket oppe, er man allerede langt på vei.

    Jeg vet om flere på mellom 50 og 60 år som er drittlei av jobben sin, men som hver dag må jobbe likevel pga. at de er helt avhengige av lønnen sin for å klare seg. Jeg vil ikke ende opp slik. 🙂

  3. Vidde: Jeg vil heller ikke ende opp med å bli avhengig av arbeidsinntekt for å overleve. Derfor må jeg ta grep nå i mine tidlige 30 år. Skulle ønske at jeg tenkte slik når jeg var 20, men det er ikke produktivt å dvele over ting. Er for øvrig enig i det du sier her.

    Jeg holder for tiden på å lese andre pensumbok (Secrets of the Millionaire Mind) du anbefalte i din artikkelserie og har allerede fått noen aha opplevelser. 🙂

  4. Jeg surret i noen år før jeg for alvor begynte å få dreis på formuebyggingen min. Jeg gjorde elendige fondsvalg og -bytter, jeg hadde et alt for høyt forbruk og jeg var lite konsekvent i det jeg gjorde. Akkurat som deg skulle jeg ønske at jeg fra første lønning som nyutdannet hadde begynt å praktisere det jeg nå får til, men det er selvsagt bare tull å bruke energi på å angre på det man har gjort i fortiden.

    Secrets of the millionaire mind – terningkast seks! 🙂

  5. Økonomisk frihet ja, det er drømmen 🙂
    Selv om det er et stykke dit fortsatt – så er det noe befriende med å vite at man KAN si opp jobben i dag, og klare seg inntil noe nytt dukker opp. Ikke at det står på min plan å gjøre noe så drastisk heller nå, men skulle jeg en dag bli møkklei, så har jeg muligheter. Det er en god følelse.

    Og hvor nærme man er økonomisk frihet, eller økt grad av frihet avhenger jo selvsagt av muligheten for passive inntekter ja, men også av utgiftsnivå. Holder man levestandard til nøktern og ikke lar seg rive med i å ha størst, mest og dyrest, så kan man jo klare seg på betydelig mindre enn Ola Nordmann gjør. Og leve like godt selvsagt, for det definerer man jo selv. Mulig er det den største utfordringen, å være fornøyd med å ikke forbruke like mye og like fort som andre, for å kunne leve det livet man ønsker.

    Finner god inspirasjon hos deg Formuebygging!!

  6. Vidde: Ca 70% ferdiglest 😉

    Pengebingen: Enig med det du skriver. At du finner inspirasjon her er også selvsagt ekstra hyggelig! (syns jeg!).

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.