Gjesteinnlegg

Gjesteinnlegg: Hvorfor helse er nøkkelen til suksess

«Tren regelmessig». «Spis riktig». «Få nok søvn». Dette er utsagn som vi hører nesten daglig. Utallige bøker, tidsskrifter, artikler, reportasjer, og videoer på nettet informerer oss om hva vi burde gjøre for å holde kroppen ved like. Og med få unntak, sier hver og en av de at det de forteller er det riktige.

Hva man selv ønsker å følge, er opp til hver enkelt. Det kan være lett å gå seg vill i alle rådene, men leser man nokk, finner man etter hvert en rød tråd man kan følge. Én ting har derimot alle rett i: God helse forbedrer livskvaliteten. Men noe mange ikke tenker over, er at god helse også kan ha en betydelig innvirkning på mange andre områder enn det fysiske. Vi skal nå se nærmere på hvordan.

Et godt eksempel på hvordan alt henger sammen, er helsetrekanten som ble utviklet av Verdens Helseorganisasjon på 40-tallet. Trekantens tre sider består av de tre ordene «mentalt», «fysisk» og «sosialt». Om en av de faller bort, vil de andre også følge. Er man usosial, vil de gå ut over det mentale, og dermed også motivasjonen til å holde kroppen ved like. Spiser man dårlig, kan man føle seg slapp, og dermed kan det sosiale falle bort. Dette kan det være nyttig å ha i bakhodet.

Men hva har alt dette med suksess å gjøre? Hvordan kan jeg bli rik av å trene? Først og fremst er det viktig å poengtere at suksess ikke alltid handler om penger. Suksess kan også handle om å leve et godt liv. Se for deg et prosjekt på jobben en sliter med å gjennomføre, en bok en skulle skrevet, eller til og med bare det å komme seg på jobb. Her er det to nøkkelord som gjelder: motivasjon og handlingskraft. Er en slapp og føler at en har lite motivasjon, vil det være hensiktsmessig å se på årsakene til dette. Med kjennskap til helsetrekanten kan det være en simpel jobb. Er den fysiske helsen god? Har en det bra sosialt? Når en har fått en forståelse for problemet, må en utføre handlinger på en måte som er med på å løse det. Noen ganger kan det være vanskelig å finne årsaken, og da er profesjonell hjelp hos lege eller psykolog ofte lurt.

Ved å opprettholde en god helse får en mer energi til å gjøre det lille ekstra i hverdagen, og det er det lille ekstra som vil være med på å bygge en opp mot suksess. Legger du deg til rimelige tider, og ikke står opp så alt for sent, vil du også få mer tid til å gjøre det du selv ønsker å gjøre. På den mentale siden, vil ting som kunnskap kunne være med på å styrke deg selv som person. For god helse handler ikke bare om å ha en god kropp, men også å kunne bruke egenskapene dens til styrkende formål. Tren regelmessig, spis riktig, les, sosialiser deg og få nok søvn. Med en god blanding av disse feltene, vil mange brikker falle på plass.

Samle dine forbrukslån og smålån på en plass

Dette er et sponset innlegg.

Å ha mange smålån og forbrukslån kan koste deg mye i form av renter og gebyrer. Det er enkelt å få tilgang til kreditt og gjerne på steder som selger møbler, brunevarer og lignende. Ja overalt egentlig.

Har du handlet mye og har mange forskjellige avtaler kan det absolutt lønne seg å kjøpe deg ut av avtalene og samle det under en. Dette kan spare deg dyre utgifter i gebyrer og renter. Samler du alt på en plass har du en regning å forholde deg til, en forfallsdato og det blir mye enklere å holde oversikt.

Sambla er en tjeneste som sammenligner mange tilbydere av kreditt slik at du kan velge den som passer deg aller best.

Jeg brukte forbrukslån nylig i forbindelse med et bilkjøp. Jeg fant en spesiell bil jeg ønsket å kjøpe, men hadde ikke solgt min gamle bil ennå. Da søkte jeg om forbrukslån som en slags mellomfinansiering ettersom alle mine midler er bundet opp i fond. Når min gamle bil ble solgt cashet jeg ut forbrukslånet og betalte ikke renter.

Hva er egentlig galt med å være glad i penger?

Trond er mannen bak bloggen passiveinntekter.no. Hvor han skriver om sine planer innenfor passive inntekter, personlig økonomi og hvordan få et friere liv. Dette samsvarer mye med Formuebyggings egne planer og derfor kan jeg presentere et gjesteinnlegg fra den kanten. Enjoy!

●  Rikdom
●  Frihet
●  Penger
●  Kule biler…

Fysj! Eller.. ?

Ja, hva er egentlig galt med å være glad i penger?

Jeg er et produkt av den norske enhetsskolen og har blitt fortalt at penger er roten til alt ondt, og at penger ikke kan gjøre deg lykkelig.

Høres kjent ut?

The happy worker…

Det rare med dette er at læreren og alle de andre som lirte av seg slik snikksnakk så aldri særlig lykkelige ut selv. Og enda rarere er det at ingen av dem arbeidet gratis. Og kanskje ENDA rarere er det at jeg aldri har møtt en lykkelig, fattig mann.

Tidlig i tenårene ble jeg interessert i penger og lot meg fascinere av de som hadde mye av det.

Røkke, Stordalen, Spetalen, Thon, Hagen, Gates, Jobs, Musk, Buffett for å nevne bare en promille… Jeg tenkte: faen, hva skiller disse mennene fra meg og alle andre? Hvordan kan de være gode for milliarder, mens oss andre jobber og sliter for 400 000,- i året?

Det må være NOE. Ett eller annet.
Etter 15 år har jeg funnet denne forskjellen, og det kan oppsummeres i ett ord.

Er du klar?
Ja, det er SJOKKERENDE.

MINDSET.
«Whatever the mind can conceive and believe, it can achieve.» sa Napoleon Hill. Og han hadde helt rett.

I dette innlegget har jeg samlet de beste tipsene for deg som ønsker et rikt liv badet i luksus og frihet. Let’s go…

#1 Start et selskap (og helst flere)

Rike mennesker jobber ikke for penger. Høres rart ut? Read on…

Dersom du har lest noen bøker om personlig økonomi og finansiell frihet vet du allerede hva jeg mener. Folk flest (meg selv inkludert) bytter sin egen tid mot penger. Vi teller timer og får betalt for hver vi legger ned. Med andre ord bruker vi tiden vår som valuta og selger den for penger.

Rike mennesker selger ikke tiden sin, men de eier verdier som skaper penger. Med andre ord:

Rich folks don’t work for money. They have money working for them.

Alle rike og suksessrike mennesker jeg har lest om og studert har startet et selskap. Dette selskapet genererer så inntekter til eierne.

Lesson #1: For å lykkes med et liv i rikdom og frihet, bør du eie minst ett selskap som genererer inntekter, og inntektene bør være uavhengige av deg.

#2 Forstå GJELD

Du har sikkert hørt det at gjeld ikke er bra. “Bli gjeldfri!”

Vi er opplært til å tenke at gjeld holder oss nede, og at dette er noe vi bare MÅ komme oss ut av.

Det finnes ikke en eneste gjeldfri milliardær. Med det mener jeg at selskapene deres ALLTID har gjeld. Gjeld er selve vannet som får frøet til å gro.

La oss ta et enkelt regnestykke:
Du har et mål om å spare 500,000,-.

Alternativ 1:
Dersom du er en gjennomsnittlig nordmann kan du spare opp mot 2000,- av månedslønnen din. Dermed vil det ta 250 måneder før du når sparemålet ditt. Dette tilsvarer nesten 21 år!

Alternativ 2:
Dersom du låner kr. 3 000 000,- og plasserer disse i en aktiva som genererer en gjennomsnittlig avkastning på 8%, vil det ta kun 2 år!

Ved å bruke gjeld sparer du altså 19 år på å nå målet ditt!
Selv om du hadde spart 5000,- i måneden (og ikke 2000,-) hadde brukt 8 år og 4 måneder.

Dette er selvsagt veldig forenklet og prisen på kreditten er ikke hensyntatt, men poenget er tydelig.

Lesson #2: For å lykkes med et liv i rikdom og frihet, bør du skaffe så mye billig gjeld som overhodet mulig og plassere denne i aktiva som skaper høyest mulig avkastning.

#3 Lær deg skatte(kiste)reglene

Har du lagt merke til den meningsløse panikken som rår befolkningen når tiden for å levere selvangivelsen kommer?

LA DET VÆRE KLART:
Rike mennesker bruker skattesystemet til sin fordel.
Fattige mennesker kan ikke skattereglene og overlater seg fullt og helt til “skjebnen”.

LA DET OGSÅ VÆRE KLART:
Rike mennesker betaler skatten ETTER utgiftene. Fattige mennesker betaler skatten FØRST.

Hva betyr det?

I praksis betyr det enkelt og greit at rike mennesker betaler mindre i skatt enn fattige. Rett og slett fordi de kan reglene og bruker disse til sin fordel.

Eier du et AS kan du skrive av utgiftene på skatten, få refundert det du har tilgode fra Skatteetaten og bruke dette til å reinvestere i nye verdier som skaper nye kontantstrømmer.

Det er sånn rike mennesker tenker og handler. Fattige mennesker lukker øynene for skatteposten på lønnsslippen og håper på det beste til sommeren.

Du må ta et valg. Hvem vil du være?

Et lite hint: Minst mulig “personinntekt”.

Lesson #3: For å lykkes med et liv i rikdom og frihet, bør lære deg skattereglene og bruke disse til din fordel.

#4 Kjøp eiendom

Det er på sin plass å slenge inn noen deilige sitater rundt eiendom:

“Ninety percent of all millionaires become so through owning real estate.” – Andrew Carnegie

“The major fortunes in America have been made in land.” – John D. Rockefeller

“I would give a thousand furlongs of sea for an acre of barren ground.” – Shakespeare

“Landlords grow rich in their sleep.” – John Stuart Mill

“Buying real estate is not only the best way, the quickest way, the safest way, but the only way to become wealthy.” – Marshall Field

“The best investment on Earth is earth.” – Louis Glickman

Før jeg går videre: Nei , det er ikke sånn at du må eie eiendom for å bli rik. Slett ikke. Tvert imot er de yngste milliardærene i vår tid ikke eiendomsinvestorer.

Men opp gjennom historien har de fleste formuer blitt skapt innen eiendom. Derfor vil jeg råde deg til å vurdere om dette også er riktig for deg.

Eiendom kan være et fint sted å starte. Banker liker å låne ut penger med sikkerhet i nettopp eiendom, og det kan gjøre det enklere for deg å skaffe billig kreditt (ref. punktet om gjeld!)

Risikoen er også lav da etterspørselen etter tak over hodet alltid vil være til stede.

Tenk enkelt: Kjøp eiendom, puss den opp, lei den ut og refinansier og plasser midler i andre aktiva eller gjør det samme igjen. Uendelig mange formuer er skapt på denne måten, så hvorfor finne opp kruttet på nytt?

Bare vær forberedt på at eiendom tar tid .
Lesson #4: For å lykkes med et liv i rikdom og frihet, bør du vurdere å ha en base i eiendom.

#5 Gjør som de rike (i hverdagen)

Det er vel noe som heter at dersom du vil ha samme resultat, trenger du ikke endre oppskriften.

Rike mennesker har MYE til felles, og dette er bare noe av det som er typisk for de som har lykkes. Det kan være smart å adoptere noe av dette inn i ditt eget liv, dersom du også drømmer om et friere og rikere liv.

Aristoteles sa: “ We are what we repeatedly do. Excellence is not an act, but a habit.” Husk at du er det du gjør.

–  Focus : Focus (on) One Course Until Succesful.
–  Stå opp tidlig med en plan for dagen
–  Les bøker (og lytt til lydbøker når du kjører bil eller gjør husarbeid!)
–  Ta ansvar for dine handlinger
–  Unngå møter…
–  Kom deg ut av komfortsonen
–  Utvide nettverket ditt
–  FÅ TING GJORT! (Og gjør de viktige tingene)
–  Lær deg å delegere oppgaver
–  Ikke vær perfeksjonist
–  Husk at du aldri blir utlært
–  Ikke bruk tid på å se TV eller oppdatere Face…
–  Ha hobbyer som utvikler kreativiteten din, og hjelper deg å slappe av
–  Gi tilbake til samfunnet og de rundt deg
–  Lær deg å lytte til andre (og lytt mer enn du snakker..)

YES! BOOM!!!

That is it.

Spørsmålet som gjenstår da er bare: Hva har jeg glemt.. ?

Bio:

Jeg tror verden er i forandring – til det bedre for mange av oss. Spesielt for de som vil lære. Sjekk gjerne bloggen min: Passive Inntekter.

Cheers!

Det ble nesten en Tesla

Tesla S

Sponset innlegg, skrevet av Formuebygging

Helt siden i sommer har jeg hatt mye å gjøre hver dag, men akkurat denne dagen var jeg kommet ajour og tillot meg å surfe litt på Internett. Der jeg jobber går praten ofte i bil relaterte temaer og denne dagen var intet unntak. Så satt jeg på jobb her en dag og tenkte på biler og da er det lett å la seg rive med noen ganger..

Nå har jeg i de senere år fått dette statussymbol på litt avstand, men når jeg var innom nettsiden til Tesla, klikket rundt og konfigurerte så oppdaget jeg at vi hadde godt kunne bestille oss en ny bil. Det er bare å selge den vi har, 200k check. ca 100k oppspart? Check. Går jeg til banken med 300k i egenkapital får du kastet et billån etter deg. Prisen per måned på et lån skulle vi klart helt fint. Og vi «sparer» penger på bom og drivstoff. Nuvel, jeg har uansett tenkt å sykle så det argumentet kan jeg ikke bruke uansett.

Det skremmer meg at jeg tenkte i disse banene, for det gjorde jeg. Så våknet jeg etterpå og tenkte: Hva søren er det jeg tenker på? Og så ble jeg litt redd, for jeg kunne godt gjort det. Betale så mye for en bil som egentlig bare står? Er det verdt å betale så mye for å ha svært god kjørekomfort de 4 – 6 ganger i året vi tar en langtur? Jeg tror ikke det.

Derfor beholder jeg den bilen vi allerede har. Det er til og med et år garanti igjen på den! Den er knapt innkjørt. Skulle jeg hatt en eldre bil som jeg har hatt tidligere hadde jeg fikset mesteparten på bilen selv. Reservedeler kan man bestille enkelt på nett i dag. For eksempel her: bildelerstore.co.no

Jeg kommer nok en eller annen gang å kjøpe en annen bil, men jeg har lovt meg selv at det skal isåfall skje uten å ta opp lån. Tiden får vise hva som skjer. Kommer det et tilbud en eller annen gang kan det være kjekt å ha midler tilgjengelig hvis man må «slå til kjapt».

2014 – status juli

Statusoppdatering
  • Fondsparing denne måneden: kr 2 000
  • Fondsparing så langt i 2014: kr 29 000
  • Gjenstår til 2014 mål (70k): kr 18 000
  • Boliglån: kr 11 700 (avdrag, ikke medregnet renter!)

Jeg har nok kunnet spare litt mer, men jeg skal dra på ferie straks og da vil jeg ha penger tilgjengelig. Vi skal kjøre en hel del i sommer og da må vi stoppe på bensinstasjoner for å fylle drivstoff. Her kan man også handle noe å spise, men vi har blitt enig om at vi ikke skal handle mat på slike plasser. Vi er fem stykker i familien så det blir fort dyrt så vi handler vanlig mat på butikker istedenfor.

Formuen har vokst med ca 13 000 kroner siden forrige måned og her er en oppdatert graf. Jeg har sjekket bilpriser på finn.no og jeg ligger fortsatt innenfor prismessig, men må nok begynne å justere noe.

I tillegg til dette er det  noe ekstra inntekt på vei inn på ca 2 000 kroner. Det kan nok ta en stund før det kommer så de får bli med på en annen statusoppdatering.

formue-juli-2014

Spar penger med rabattkuponger

Cuponation

detteinnleggetersponset2

Vi prøver alltid å holde kostnadene nede når vi handler mat. Uten å for den saks skyld handle dårlig mat. Sunn og næringsrik mat går stort sett over andre alternativ selv om det kanskje er billigere med 2liter cola enn 1,75l melk.

Vi bruker stort sett å storhandle ca en gang i uken og da har vi en handleliste. Å stikke innom nærbutikken er kun lov i nødstilfeller fordi den er dyr. Vi bruker også følge med på tilbud. Hvis en butikk har stort avslag på frukt eller andre varer handler vi gjerne der. Nå kan riktignok butikken sette opp prisen på andre varer så hvor mye vi egentlig sparer blir et stort prosjekt å holde styr på. Vi drar heller ikke til forskjellige butikker å handler kun tilbudsvarerene. Det har vi ikke tid til og det koster å bruke bilen.

I det siste har vi også begynt å få slike i postkassen:

Coop rabatt

Disse har blitt skreddersydd for våre handlevaner tydeligvis. Zalo, egg og leverpostei går det ganske mye av i et hus med tre små mennesker. Det å bruke rabattkuponger er fortsatt relativt nytt her i Norge. Det er ikke like utbredt som i USA der du kan spare veldig mye penger hvis du finner de riktige kupongene. Dette er noe CupoNation har tenkt på endre på. Hos de finner man alt fra rabattkoder på mote, f.eks Zalando og mat via Adams-Matkasse.

Orker man å undersøke litt er det mulig å finne gode tilbud. Har du først bestemt deg for å kjøpe en vare burde du søke etter rabatter og tilbud på akkurat den varen. Det gjør vi ofte her, klart vi bruker ikke all vår våkne tid på det, men det er ikke vanskelig å gjøre et enkelt søk på nett. På CupoNation finner du en komplett oversikt over aktuelle kampanjer, rabattkoder og tilbud. Her kan du enkelt søke etter den forhandleren du leter etter og finne eksklusive rabattkoder til en rekke nettbutikker.

Gjesteinnlegg: Hvorfor kjøper du ting du egentlig ikke trenger

… Og Hvordan Begynne Å Dekke De Egentlige Behovene Dine!

Frefotouk - Flickr.com
Frefotouk – Flickr.com

Etter å ha lest innlegget her på Formuebygging.com om†shoppestopp begynte jeg å tenke tilbake på mange samtaler om tema hvorfor vi kjøper ting vi egentlig ikke trenger. Dette blir ikke ett innlegg direkte knyttet til personlig økonomi. Dette innlegget vil gå inn på den mentale delen av hvorfor du kjøper ting du ikke trenger.

Du Trøster Deg Selv
Noensinne hørt om trøstespising, selvskading eller sørpefylla? Det er måter å trøste seg selv på fordi du har noen behov hos deg selv som ikke blir dekket. Det kan være at du ble dumpa av en du er forelsket i, at kroppen din ikke får i seg riktig næring, at du ikke får den utviklingen du mener du fortjener på jobb eller at noen bare sa noe stygt om deg.

Shopping er også en form for trøst, for du blir jo glad når du kjøper ting. De dagene jobben er vanskelig, samboeren er kjip og barna hører ikke på deg. Da er det deilig å kunne ta seg tur ut å kjøpe seg glad. Det trenger ikke være ting til deg selv en gang. Det kan være barneklær, gaver til andre eller ting til hjemmet. Det handler om at du finner en unnskyldning oppe i hodet ditt til å kjøpe noe du egentlig ikke trenger. Du kjøper det fordi du er så langt inn i deg selv at du tror det er det som skal til for å gjøre deg lykkelig.

Hardt sagt, men fakta er at vi fungerer så enkelt. Når livet er vanskelig så søker vi å bli kvitt problemet og vi tror trøst er utveien. Det er ikke sånn at jobben blir noe mindre vanskelig eller at du får noe mer utvikling selvom du bruker 1500 kroner på klær, men vi lurer oss selv til å holde ut litt til, frem til vi trenger neste dose og da tyr vi til visa eller mastercardet nok en gang.

Hvordan Slutte Å Shoppe
Noen mennesker har en sterk viljestyrke som gjør at de ser på konsekvensene og klarer å stoppe på ren viljestyrke. De ser at hvis de shopper for 2000 kroner i uka så blir det 8000 kroner i måneden som igjen blir 96000 i løpet av ett år. De ser på de pengene og finner motivasjonen til å stoppe med det som motivasjon alene.

Det er ikke alle som er sydd sammen på den måten. Heldigvis finnes det håp for alle. Som jeg nevnte så er grunnen til shopping avhengighet at du dekker opp for ett annet behov som ikke er dekt. Hvorfor ikke heller ta tak i dette behovet og dekke det på en ordentlig måte? Jeg har faktisk ikke enda møtt på noen som har ett reellt behov for å shoppe eller så dør de eller blir syke.

Reelle Behov vs Ureelle Behov
Du har tusenvis av behov. Noen reelle og veldig mange av disse er ureelle behov. Du har de grunnleggende behovene fra Maslows Pyramide som sammenfatter behovsgrupper:

  1. Fysiske Behov
    Behov for luft, mat, drikke, hvile, sex, hygiene og helse.
  2. Trygghets Behov
    Behov for tak over hodet og det å være i sikre omgivelser.
  3. Sosiale Behov
    Behovet for venner/bekjent og omgås andre. Det å føle samhold og være del av ett fellesskap.
  4. Anerkjennelse Behov
    Behovet for å bli akseptert og få skryt og kjærlighet for den du er.
  5. Selvrealiserings Behov
    Behovet for å få kreative utspill, være med på å skape noe. Gjerne noe større enn seg selv.
Dimnikolov - Flickr.com
Dimnikolov – Flickr.com

Det man kan merke seg er at Maslow mente at man måtte starte med å dekke behovene nederst i pyramiden før man kunne være kapabel til å dekke behovene ovenfor fullt ut.

Du kan ta ett eksempel i verden og lure på hvorfor selvutvikling har blitt en så populær sak de siste ti-årene? Det er fordi flere og flere får dekket behovene i pyramiden og ønsker å få dekket behovet for selvrealisering.

Det første skrittet du må ta er å se over pyramiden om det er noen av nivåene du ikke dekker på en ordentlig måte. Spiser du bra nok? Trener du nok? Omgås du med feil mennesker? Shopping misbruk henger som oftest sammen med behovene under Sosiale og anerkjennelse nivåene.

Du shopper for å bli akseptert av ett fellesskap som skal se på deg kul eller hip. Du shopper for å belønne / skryte av deg selv for noe du har gjort siden ingen andre gir deg det.

Behovet for å shoppe er ureellt. Ett shopping behov er ett behov skapt i ditt eget hode fordi du ikke får dekket de andre behovene du egentlig trenger. Hvis du klarer å ta det første skrittet og innrømme det så er det mye enklere å ta steget videre til å jobbe med å dekke de ekte behovene dine og som en konsekvens av dette kunne spare flere tusen i året.

Så shopping er noe vi foretar oss fordi vi synes synd på oss selv og vi har behov som ikke blir dekket. Start med deg selv før du tar tak i noen andre. Se over Maslows pyramide og se hvor du kan dekke dine egne behov. Klarer du kanskje se hvilke behov du dekker idag ved å shoppe? Start med å dekke disse på en ordentlig måte og pengene vil forbli på kontoen.

Spørsmålet mitt er hva du skal bruke de pengene på i stedet for shopping? Ferie? Sparing? Nedbetaling av lån? Eller kanskje du skal kjøpe noe du faktisk har behov for som ett nytt kjøleskap som ikke lekker utover kjøkkengulvet? Valget er ditt.

Om Forfatteren:
Innlegget er skrevet av Daniel Granlund som er tobarns far, 23 år, økonomiansvarlig, firmaeier og lidenskapelig opptatt av å hjelpe andre mot suksess. Du kan lese flere tanker og meninger på SkapSuksess.no

Får du ikke innvilget boliglån?

Er du leser av Formuebygging har du sikkert kommet over artikkelen der jeg skrev Slik får du innvilget boliglån. Det er viktig at du viser banken din betalingsvillighet. For eksempel: du spør hvordan man gjør ekstra innbetalinger på ditt lån, kontra ja hvor mye kan jeg låne maks?. Du kan kanskje regne ut selv hvor mye du tror din økonomi takler og vise dette regnestykket for banken. Ta med deg laptopen med ditt regneark til banken når du skal snakke med de (fruen syntes jeg var litt sær, men det funket!). Eller skriv det på en god gammeldags lapp. Poenget er fortsatt der, du viser at du bryr deg iallfall og har gjort litt research på egen hånd.

De som jobber i banken er fortsatt mennesker og mange ganger bruker de også magefølelsen når de bestemmer seg for hvor stort lån du kan få. Om du i det hele tatt får boliglån.

Å forhåndsdømme mennesker er noe jeg gjør ekstremt sjelden men, det kan føles som at noen banker gjør dette. Har du en betalingsanmerking er ikke løpet kjørt for deg. Har du prøvd alle banker du kan komme på finnes det andre aktører som tilbyr boliglån selv om du har betalingsanmerkninger eller gjeld hos kemner og namsfogden.

En av disse aktørene er Bluestep, der kan du søke lån (Eff.rente 7,9%, 2 mill., o/25 år, totalt: 4.141.375) så lenge du oppfyller to krav:

  • Du skal ha råd til lånet
  • Du skal stille boligen som sikkerhet
Har du problemer med å få et lån i en «vanlig» bank kan du altså prøve disse. De er klar over at folk kommer fra forskjellig utgangspunkt og kommer ikke til å dømme deg ut fra dette. Så lenge du har økonomi til å betale kan dette være et alternativ for deg.
Du får ikke den beste renten som finnes i markedet men, du får kanskje en sjanse til å komme deg inn på boligmarkedet.


Dette innlegget ble sponset av bluestep.no. Ønsker du annosere les: Annonsere På Formuebygging

Gjesteinnlegg: Boligen på børsen?

Vidde driver bloggen Pengeblogg og har kommet med et gjesteinnlegg. Innlegget tar opp spørsmål vedrørende sparing når man samtidig har gjeld.

Boligen på børsen?

Mange lurer på hvordan de skal spare så lenge de har lån. Bør man spare i bank samtidig som man har boliglån? Bør man etablere spareavtale i et aksjefond så lenge man har kredittkortgjeld? Bør man alltid begynne å spare i aksjemarkedet når man kun har lån på boligen igjen? Er det lurt å øke boliglånet når man skal kjøpe bil? Dette er nokså vanlig spørsmål, som det ikke nødvendigvis alltid finnes helt nøyaktige svar på. Jeg har likevel forsøkt meg på noen “retningslinjer” på dette området:

  • Har du gjeld med høy rente, for eksempel over 10 % årlig effektiv rente, bør du prioritere å nedbetale den før du i det hele tatt vurderer å begynne å spare i bank, aksjefond og lignende. Kredittkortgjeld, forbrukslån og lignende bør altså betales ned så raskt som mulig.
  • Ikke spar i bank så lenge du har boliglån. Det eneste unntaket til denne regelen er en liten buffer som alle bør ha for uforutsette utgifter. Utover dette bør du ikke spare i bank så lenge du har boliglån, men heller bruke ledige midler til å betale ned på lånet. Grunnen til dette er at renten på lånet i de aller fleste tilfeller er høyere enn renten på innskuddet.
  • Ikke spar i obligasjonsfond med lav risiko så lenge du har boliglån. Begrunnelsen er den samme som for bankinnskudd. Obligasjonsfond med høy risiko kan derimot gi noe høyere avkastning enn boliglånsrenten.
  • Ikke begynn å spare i aksjefond før du har fått boliglånet ned på et rimelig nivå. Hva er så et rimelig nivå? For meg er et boliglån på et rimelig nivå når man uten store problemer kan klare 8 – 10 % boliglånsrente. Om et boliglån er på et rimelig nivå har altså ingenting med hvor stort lånet er i forhold til boligens verdi. Det finnes tross alt mangemillionærer som bor i relativt rimelige leiligheter.
  • Når man har fått boliglånet ned på et rimelig nivå, bør man vurdere å begynne å spare i aksjefond. Det er to grunner til dette. For det første har aksjemarkedet en høyere forventet avkastning enn boligmarkedet. For det andre vil man spre risikoen ved å være investert i to markeder framfor kun ett (noe å gruble på for alle som tror aksjemarkedet er så vanvittig risikofylt).
  • Med mindre du får et spesielt gunstig tilbud på billån, bør du om mulig heller øke boliglånet enn å ta opp et særskilt billån, med høyere rente enn boliglånet. Noen tar opp billån med den begrunnelse at et slikt lån har en nedbetalingstid som henger mer sammen med bilens levetid enn boliglånet, men økonomisk sett er ikke dette en god tankegang. Det du bør legge vekt på er renten. Har du mulighet for å øke boliglånet og dermed få lavere rente på lånet til bilen enn du ellers ville ha fått, bør du øke boliglånet. På sikt er dette utvilsomt det mest lønnsomme.

Mer om personlig økonomi og selvutvikling: http://pengeblogg.bloggnorge.com/

Gjesteinnlegg: Begynn sparingen i dag

Dette er et gjesteinnlegg fra yA Bank.

Forbruksøkonomer anbefaler ofte å ha en buffer på minst èn månedslønn stående på sparekonto i tilfelle uforutsette utgifter. Hvor stor bufferen bør være kommer an på hvor mye du tjener, hvor stort forbruket ditt er og hvor mye du eier. Hvis du for eksempel eier en enebolig bør du kunne dekke vannlekkasjer og dreneringsarbeid uten å måtte ta opp dyre forbrukslån eller ty til andre former for finansiering. Har du bil bør du kunne dekke en uforutsett verkstedsregning på minst 10 000 kr. Alle bør kunne klare å spare minst 10 000 kr som skal stå urørt helt til noe uforutsett skjer.

Du trenger ikke spare i en høyrentekonto, men fordelen med en sparekonto er at pengene vil være lettere tilgjengelig enn hvis du sparer i aksjefond eller aksjer. De to sistnevnte spareformene egner seg bedre for langvarig sparing enn som bufferkapital. Jo større buffer du klarer å spare opp, jo bedre er det, men har du mer enn 100 000 stående på en sparekonto bør du kanskje vurdere å spare i aksjer eller aksjefond i tillegg.

Undersøkelser har vist at ca. 75 % av alle nordmenn sparer, men det viser seg at menn og kvinner sparer ulikt. Kvinner sparer oftere til ferie og reise, mens menn oppgir at de sparer mest til bolig. Det viktigste er uansett ikke hva man sparer til, men at man faktisk sparer slik at man har noe til overs den dagen man trenger penger. Det beste er å sette opp en fast spareavtale. Hvis du trekker et lite beløp direkte fra månedslønnen hver måned vil du nesten ikke merke at du sparer og du vil etter hvert kunne glede deg over en voksende høyrentekonto.

Hvis du ikke har en fast spareavtale, men ønsker å begynne sparingen bør du velge en bank med god rente på sparepengene. yA Bank har en god sparekonto sparekonto og lønnskonto som har vunnet dinepengers bank NM flere år på rad. Du finner flere banker med god rente på høyrentekonto på finansportalen finansportalen

Husk at noen banker har dårlig rente på små innskudd, så vær bevisst på hvilken bank du velger når du skal spare. Siden bufferkontoen i de fleste tilfeller vil inneholde mindre enn 100 000 kr er det viktig at du velger en bank som gir deg god rente fra første sparekrone.