Økonomi Artikler

Her finner gode tips og råd om personlig økonomi, budsjett, sparing og diverse.

Velg riktig fond og spar nå!

Å velge riktig fond kan virke å være en umulig oppgave. Det skjønner jeg godt, fordi det finnes et hav av utvalg der ute.

Jeg tør vedde på at enkelte sliter med å komme igang med fondsparingen grunnet uvisshet om at valget som blir tatt er det beste.

Problemet her er at ingen kan fortelle deg hva det beste valget er. Å spare i aksjemarkedet ER risikofylt og du kan godt miste en stor del av pengene. På sikt dog vil markedene oppover. Alle bedrifter har et ønske om å vokse. Blir det total kræsj og alt faller sammen har nok verden større problemer.

Ta et globalt indeksfond og kjør på det hvis du er usikker. Ta også et lite beløp som du føler du kan «miste». Kanskje dropp lottokupongen og sett heller de pengene i fond. Det aller viktigste er å komme igang og hold deg til planen for en lang periode.

Forhandle om lønn? Noen tips her!

Det å forhandle om lønn kan for mange være et vanskelig tema å ta opp, både for leder og ansatt. Dette er noe jeg nylig har gjort selv og tenkte derfor dele noen av mine tanker / erfaringer rundt dette.

For meg var det to år siden siste lønnsjustering, men vi fikk beskjed om at det skulle bli noen justeringer i år og da valgte jeg å vente til jeg ble innkalt for en prat angående lønn. Hvis vi ikke hadde fått den beskjeden har jeg villet ta en prat med min leder og bedt om en ny lønnsforhandling. Dette trengte jeg altså ikke å gjøre denne gangen (det var nære på dog).

Nå er det sikkert 1000 forskjellige måter bedrifter gjør dette på. Noen er organisert og har en fagforening som hjelper deg. Noen andre jobber privat, er ikke organisert og må til en viss del forhandle mer selv, noe jeg måtte gjøre.

Forberedelser

Før du går inn i et slikt møte er det viktig at du har gjort noen forberedelser på forhånd. Du kan få spørsmål som er vanskelig å svare på der og da, men er du forberedt blir det enklere for din egen del.

Sammenlign deg med andre i lignende stillinger. Undersøk og sjekk hva andre som gjør samme jobb som deg tjener. Det kan gi deg en pekepinn på hvor du kan legge deg.

Finn ut hva du har gjort for din arbeidsplass. Har du avlastet din leder ved å ta egne avgjørelser?

Tar du mer ansvar?

Tjener du penger, eller bidrar du på en god måte til firmaet. Kan du dokumentere det?

Er du villig til å endre på deg? Er du villig til å ta på deg nye arbeidsoppgaver slik at dere får en enklere hverdag og kan dele arbeidsoppgaver hvis noen er syk?

Møtet

Her vil du mest sannsynlig få et forslag på ny lønn og noen argumenter for at den ikke er høyere. Det kan være veldig gode argumenter du får fra din arbeidsgiver og derfor er det vanskelig å kreve mer noen ganger. Derfor er det såpass viktig med gode forberedelser fordi du må ha argumentene klar.

For mitt vedkommende sa jeg at forslaget var noe i underkant av det jeg hadde sett for meg og fikk da muligheten med å komme med argumenter for hvorfor akkurat jeg skulle ha mer.

Resultatet av dette var at jeg fikk et høyere tilbud, ikke så høyt som det jeg ba om, men likevel mer. Noe jeg er fornøyd med.

Er det helt bom stopp og ikke rom for noe som helst kan det være på plass å spørre om frynsegoder. Firmabil? Mobiltelefon? Treningssenter? Noen ekstra feriedager? Dekt internett hjemme?

Slike ting kan være enklere for en arbeidsgiver å gi deg enn høyere lønn.

Hva du ikke skal si

Jeg nevnte tidligere lenger opp at du kunne sjekke opp hva andre tjener. Men du skal ikke sammenligne deg alt for mye heller. Det kan faktisk hende at han/hun du sammenligner deg med er mye bedre enn deg.

True med oppsigelse er ikke det lureste å gjøre, så fremt du ikke er 100% villig til å si opp. Det kan hende du må gjøre alvor av dine trusler. Uansett, trusler fungerer dårlig i forhandlinger og gir en sur ettersmak.

Selv om alt går opp i pris rundt deg, du har kanskje kjøpt deg ny bil, hytte, hus, kamera, iphone… er ikke det et argument for høyere lønn. Det er ikke din arbeidsgivers problem.

Lykke til!

Lykke til med din lønnsforhandling! Har du egne historier, eller erfaring. Vet du hva som fungerer / ikke fungerer? Del de med andre i kommentarfeltet under.

Hvordan velge fond og starte fondssparingen

DP Terning

Det er ingen hemmelighet at det kan være lønnsomt å spare i fond. Muligheten for å få høyere avkastning enn bankinnskudd er absolutt til stede og ikke minst fristende! Samtidig er også muligheten for tap av penger der.

Jeg tror det er mange som har lyst til å starte sin fondssparing, men av diverse grunner ikke har tid. Ikke føler at de har satt seg inn i temaet godt nok eller at det havner litt bak i prioriteringslisten når hverdagen tøffer forbi i turbomodus.

Her skal jeg ta opp noen punkter jeg tror kan være et problem for enkelte og gi svar på hvordan jeg skulle taklet disse. Dette er mine egne meninger og trenger ikke nødvendigvis være riktig for akkurat deg.

1. Hvordan velge det beste fondet

Dette må være noe av det vanskeligste når det gjelder fondssparing. Banken din sier en ting og vil gjerne selge sine egne produkter, naboen sier en ting, kollegaen sier noe annet, Formuebygging sier en annen ting. Det er hundrevis av fond å velge mellom i mange forskjellige bransjer. Utbudet er enormt, hva søren skal man velge?

Dette er litt av kjernen til problemet med å velge fond, fordi det finnes så mange å velge mellom er det lett å bli usikker og en ender opp med  å ikke velge noe som helst. Det blir utsatt til en annen gang.

Alle vil velge det beste fondet ikke sant? Jo, problemet er bare det at ingen kan fortelle deg hvilket fond som er best. Klart det er mulig å se på grafer og historisk avkastning, men det viser ikke hvordan det vil utvikle seg i framtiden. Det er det ingen som vet noe om.

Så sitter vi her da, i uråd og vet ikke hva vi skal gjøre. Plutselig har det gått 5 år av livet ditt og du har trolig mistet potensiell avkastning.

Det aller viktigste er at du kommer igang med sparingen, ikke hvilket fond du velger. Gå til nærmeste bladkiosk og invester i et eksemplar av bladet Dine Penger. Bla bakerst i bladet og finn det fond de anbefaler under lettvint sparing og kjør på det. I skrivende stund er det Storebrand Indeks – Alle Markeder eller DNB Global Indeks som jeg selv sparer i.

2. Hvor mye skal jeg spare?

Dette er høyst individuelt og helt avhengig av livssituasjon. For min egen del varierer det noe fra måned til måned, men i snitt 2 – 3 000 kroner i måneden sparer jeg. Jeg sparer til muligheten å bli mindre avhengig.

Selv 300 kroner i måneden kan over tid utgjøre mye. Er du ung er det aller viktigste at du starter nå, beløpet kan du alltid justere i etterkant.

3. Praktiske tips i forbindelse med fondssparing

Hvis banken din har noen av disse fond i sitt utbud er det aller enkleste å lage et autotrekk en gang i måneden når du får inntekt. Har ikke banken din disse er det enkelt å opprette et kundeforhold til forslagsvis Skandiabanken. Da er det bare å lage et autotrekk fra din vanlige bank til Skandiabanken og deretter opprette en spareavtale i Skandiabanken noen dager etterpå. Da har du satt opp slik at alt går automatisk og du kan fortsette med det du egentlig driver med og ikke tenke noe mer på dette.

4. Oppsummering

Budskapet her er at du må komme igang, nå. Det er det aller viktigste. Jeg er ikke mot å ha valgmuligheter, men det kan være en stor tidstyv og skape usikkerhet.

Som du kanskje forstår, retter seg denne artikkel i stor grad mot deg som ikke er så innsatt i dette temaet. Jeg har mange lesere her som sikkert kan komme med gode forslag eller innspill. Selv har jeg ikke økonomisk utdanning på noen som helst måte og det som er skrevet her er kun mine egne meninger.

Lykke til med fondssparingen 🙂

Gratis budsjett mal med instruksjoner.

Tidligere når jeg lette på nettet etter gratis budsjett maler eller budsjettforslag syntes jeg mange av de som fantes tilgjengelig ikke passet meg. Derfor prøvde jeg å forenkle det hele slik at det skulle passe meg best mulig.

Det vi hadde behov for var følgende:

  • Oversikt over alle utgifter
  • Vite nøyaktig hvor mye penger vi har

Det mest tidkrevende i denne prosessen er å finne ut hvor mye du betaler for alt. Bruk litt tid på dette for det er ikke noen vits i å åpne budsjettet og ikke vite hva du skal fylle i.

Vi deler alt på 12 og deretter 2

Vi har satt opp budsjettet slik at alle utgifter vi har på et år er delt på 12. Vi kan ta årsavgiften for bil som et eksempel. I budsjettet står det 255,- på linjen Årsavgift Bil 2015. Det er hva det koster i måneden å ha en bil stående.

Her er et innlegg som forklarer denne prosedyren litt nærmere: Uventede regninger eksisterer ikke.

Lenger ned i budsjettet er det en linje som heter Felles utgifter / 2.

Felles utgifter / 2.
Felles utgifter / 2.

Den tar alle utgifter på linje 11 til 30. Summerer de og deretter deler beløpet på 2. Ettersom vi er to i husholdningen og vi har tilnærmet samme inntekt gjør vi det slik. Det beløpet som kommer på linje 31 er det vi begge setter til en regningskonto hver måned. Der skal pengene stå og de fellese regninger betales fra. Hvis ikke fungerer ikke dette systemet.

Er du alene / singel kan du endre formelen på linje 31 fra =SUM(B11:B30)/2 til =SUM(B11:B30) så lar du være å dele den på 2. (Husk å endre alle måneder)

I delen under Felles utgifter / 2 lister vi opp personlige utgifter. Noen betaler for mobiltelefon selv. Du har kanskje studielån, men ikke din partner? Det er tanken bak den siste delen i budsjettet.

Personlige utgifter

Deretter tar jeg inntekten fra øverst i regnearket og trekker fra felles utgifter og personlige utgifter. Da får vi fram et nettotall og det er hva du faktisk sitter igjen med hver måned. Dette nettotallet vil være mer nøyaktig avhengig av hvor nøye du er med tallene.

Praktiske ting og nedlasting

Jeg bruker stort sett Mac, men jeg vet at mange også ikke gjør det. Derfor er budsjettet overført fra Numbers (OS Xs Excel om du vil) til Microsoft Excel.

Det er noen designelement i budsjettet, farger og linjer. Jeg synes det blir enklere å holde oversikt slik. Alle er ikke like dog, så hvis du vil få alt i ren tekst uten noen formatering så laster du ned filen her under. Alle formler og slikt er intakt.

Håper dette kan hjelpe noen og er det noe du lurer på er det bare å legge igjen en kommentar så skal jeg svare så fort jeg kan.

Økonomi som balanserer på kanten av stupet

på kanten av stupet

Det er lav rente, lav arbeidsløshet og boligprisene stiger på mange steder. Media informerer oss om at rentenivået antas å være lavt i ganske lang tid fremover. Det i sin tur gjør at du og jeg har mulighet til å betjene høyere lån fordi renten er såpass lav. Kanskje du låner opp et par tre – fire hundretusener ekstra, hva gjør det på 25 år…?

Akkurat nå er vi i en form for status quo. Det er ikke mye penger til overs etter at vi har betalt de forpliktelser vi har tatt på oss. Slik er det med et budjsett, du skal øremerke enhver krone.

Nå kan du anta att ting kommer til å gå helt fint, du har en trygg og sikker arbeidsgiver som sannsynligvis ikke kommer til å gi deg fyken med det første og kan derfor slacke litt med nedbetaling av gjeld og heller bruke litt av pengene nå istedenfor. Man må jo leve ikke sant..? Lønnsvekst og inflasjon dette går helt fint.

Høy rente

Nå er det ikke meningen å være noen festbrems eller gledesdreper, kall meg hva du vil. Hva skjer hvis renten plutselig øker mye eller du får kraftig redusert inntekt? Klarer du egentlig en slik situasjon? Jeg tenkte jeg skulle regne litt på det ut fra vårt ståsted.

på kanten av stupet

Etter at vårt billån er betalt er det meningen vi skal starte turbo-nedbetaling av boliglånet. Vi vurderer å ta en nedbetalingstid på 15 år. Med et boliglån på 2 751 935 kr og effektiv rente på 3,80% blir det et terminbeløp på 19 992 kr. Det er litt over det vi betaler i dag. La oss nå anta at det har gått 2 år og boliglånet er betalt ned til akkurat 2,5 millioner. På denne perioden har renten rukket å komme opp på 9% med et terminbeløp på 25 376 kr.

Det beskrevet oven er ekstreme tilfeller og vil trolig ikke kunne skje men, likevel ikke helt umulig. Med dagens forbruk skulle ikke dette gå rundt for min del. Jeg skulle gå ca 1 200 kroner i minus, hver måned ut fra dagens budsjett hvis jeg ikke gjør noe. Da antas det at disse to årene ikke har gitt noen nevneverdig lønnsøkning.

Tiltak

Hva gjør du hvis dette skulle skje? Hvilke tiltak må iverksettes for å kunne få dette til å gå rundt? Vi er enig om at høyeste prioritet er å beholde boligen. Ut fra mitt ståsted er det noen ting jeg kan kutte på for eksempel fondsparing. Der er det en tusenlapp hver måned som kan kuttes. Vi har også en fast overføring på 1 000 kr hver måned til en «bruks-buffer». Det er for ting som vi kan ha lyst på. Ny lampe, kasserolle på kjøkkenet, noe fra IKEA osv. Ikke kriseting altså. Hvis disse to kuttes har jeg plutselig dekning for dette og kan overleve en effektiv rente på 9% ganske lenge. I dette tilfelle beholder vi nedbetalingstiden som planlagt og venter ut stormen uten noe større reduksjon i forbruket.

Hva om man ikke sparer i fond? Eller sparer i buffer eller andre ting og ikke har så mye å gå på? Da hadde jeg sjekket nøye om det finnes noe annet å kutte på. Nedgradere til tregere nettlinje? Gå for en billigere TV pakke? Være veldig nøye på å handle stort og virkelig planlegge innkjøp av mat? Kanskje se seg om etter andre måter å tjene penger på via nett? (Blogging, salg av bilder, svare på undersøkelser. Det finnes mye man kan henge seg på bare man gidder).

Øke nedbetalingstid

Å øke nedbetalingstid kan også være et alternativ for en periode hvis du har mulighet for det og ikke kan kutte på andre ting. Hvis jeg benytter meg av eksempelet oven og øker nedbetalingstiden fra 15 år til 20 år vil månedskostnaden (terminbeløp) bli 22 511 kroner istedenfor 25 376 kr. Husk at du totalt sett betaler mer i renter på denne måten men, du fordeler det over lenger tid. Når renten går ned eller du får bedre økonomi burde du skru ned nedbetalingstiden igjen.

Dette er også et argument for å ta kortere nedbetalingstid. Ikke nødvendigvis at du blir gjeldsfri tidligere (selv om det er bra) men, det gir også noen marginer å gå på hvis ting skulle skjære seg fullstendig. Det er mye vanskeligere å få lenger nedbetalingstid hvis du allerede har lang fra før. Da kanskje du kan spørre banken om du kan få avdragsfrihet en periode.

Dette viser at det for vår del skal ganske mye til før økonomien går helt i dass men, det kan være greit å synliggjøre hva som kan skje. Da står du helt klart bedre rustet da den dagen kommer. (Nå har jeg ikke tatt med hvis man mister jobben men, mye av det samme tankegangen kan brukes der også).

Foto: http://www.sxc.hu/photo/536290

Spar MYE med ekstra nedbetaling

Når renten er lav, for mye betalt skatt er på vei tilbake til rettsmessing eier og feriepenger havner på konto, da er det fristende å bruke midlene på ting og tang som kanskje ikke er helt nødvendig. Hva om du heller tar en titt på hvor mye gjeld du har og kanskje tar noen grep her? Lage en plan om ekstra nedbetaling av ditt boliglån eller billån?

Kanskje bruke litt av feriepengene på en ekstra innbetaling?

Veldig mange i dag tror et boliglån er noe man bare må leve med å betale ned ekstra er nytteløst. Et lån på 20 – 30 år, det virker så lenge, ikke sant? Har du et boliglån på 2 755 432 så minker det til 2 754 432 hvis du betaler en tusenlapp ekstra. Virker ganske ubetydelig ikke sant?

Et eksempel:

La oss si at du har et lån på 2 755 432 kroner. En rente på 4% og gjenværende nedbetalingstid på 20 år. Med en tusenlapp ekstra i måneden gitt at renten ikke endrer seg sparer du 1 år og 8 måneder i nedbetalingstid og hele 115 249 kroner i renter. Øker du til 2 000 kroner i måneden sparer du tre år og 210 541 i rentekroner. Hva om du kunnet investere disse rentekronene istedenfor å gi de til banken? Eller har du lyst til at banken skal få disse pengene kanskje? Tror du banken er snill med deg hvis du får lang nedbetalingstid? Nei, de sitter på bakrommet og gnir seg i hendene over alle renteinntektene du kommer til å gi dem.

Du må starte NÅ!

Selv er jeg i starten av tredveårene og har en ok inntekt. Hvis jeg kunnet banke litt vett i skallen min fra jeg var 18 år skulle min økonomi sett mye mer annerledes ut i dag. Man blir ikke rik over natta. Man må faktisk ta tiden til hjelp og jeg kan love deg at 20 til 30 går FORT. 30 til 50 går sikkert enda kjappere!

Så hører jeg om mennesker i 50 – 60 års alderen som fortsatt har gjeld og ikke kan pensjonere seg helt når de ønsker på grunn av dårlige økonomiske valg i de tidligere årene. Folketrygden er ikke så mye å skryte av egentlig. Så hvordan skal du ha det når du blir gammel? Fordi det blir du, tro det eller ei. Vi lever ikke såå lenge. Klarer vi å bikke 80-90 år skal vi være godt fornøyd.

Regn ut selv

Det skrevet oven er bare et eksempel, det finnes kalkulatorer på nett som kan regne ut dette for deg og du  trenger ikke å ha så mange opplysninger om lånet ditt. Logg inn i nettbanken så har du nok alt du trenger.

Økonomiguiden har en Lånekalkulator som er meget bra. Fyll i tallene og finn ut hvor mye du kan spare.

Metts blogg har også et ekstremt godt regneark der du får se hvordan en ekstra nedbetaling vil se ut for akkurat deg. Det finnes i en versjon for Microsoft Excel og OpenOffice. Det er denne jeg bruke for eksempelet her. Det er mulig å gjøre enda fler avanserte utregninger hvis du vil. Anbefaler å ta en titt på bloggen og lese instruksene.

Selv en hundrelapp eller to vil ha en hyggelig effekt over 20 – 30 år. Hva er det venter du på egentlig? Du taper penger mens du leser dette.

Slik får du enklere innvilget boliglån

Her er oppskriften på hvordan du lettest mulig får innvilget ditt boliglån. Følger du dette, eller iallfall har det som er skrevet her i bakhodet vil du stille sterkere når du skal vurderes av banken. Bankene er i dag strenge med å låne ut penger, derfor er det lurt å være godt forberedt før du skal snakke med en rådgiver i banken, i person eller via e-post. Jeg kan på ingen måte love at du får innvilget et lån bare ved å lese dette men, du stiller kanskje sterkere med litt informasjon.

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert her på Formuebygging i Apr. 2010. Før kravet om 15% egenkapital kom. Oppdatert 13/10/2016)

Du tror kanskje det kun handler om din inntekt? Ut fra det jeg erfarer og det ansatte i en bank forteller meg så handler det ikke kun om hva du har i inntekt hver måned. Det er et viktig punkt men, ikke det eneste kriteriet de går etter når de skal vurdere en lånesøknad.

Betalingsevne / Gjeldsgrad

Gjeldsgrad er et begrep mange ikke vet så mye om, bankene liker å bruke dette uttrykket. Jeg skal prøve å forklare hva det betyr. La oss anta at du har en årsinntekt på 1.000.000,-. Du ønsker å låne 1.000.000,-. Dette vil gi deg en gjeldsgrad på 1. Fordi lånesum er 1 x din inntekt. Har du annen gjeld som studielån eller kredittkortgjeld må du ta med dette i beregningen også!

Som en tommelfingerregel anbefales det en gjeldsgrad på 3. Det betyr altså 3 * din eller deres samlede årsinntekt. Når dette er sagt, er dette en regel med ganske mange store unntak. Det er ikke alle banker som ser seg blind på gjeldsgraden. Når renten er veldig lav kan det være mulig å få høyere gjeldsgrad. Også hvis du har en jobb der utsiktene til høyere inntekt er gode. Eller om du har mulighet for å leie ut. Dette er ting som påvirker i ganske stor grad.

Betalingsvilje

Noe en bank synes er like viktig som betalingsevne er også betalingsvilje. Når du kommer inn på et møte med banken og det første du spør om er hvor lang avdragsfrihet du får eller: hvor mye får jeg låne? Regn med at personen som jobber i banken kanskje blir skeptisk mot deg og kanskje ikke ser seg villig til å strekke seg like langt hvis det skulle være nødvendig.

Hvis du heller spør hvordan bankens rutiner er når du betaler inn ekstra avdrag stiller du kanskje litt sterkere. Det trenger faktisk ikke å være så komplisert.

Det handler om hvilken attityde du viser frem. Du må få frem at du har viljen til å betale tilbake lånet. Når vi søkte lån første gangen hadde jeg regnet ut selv hvor mye jeg mente vi kunne låne. Dette presenterte jeg for kontaktpersonen i banken og fikk positiv tilbakemelding på det. Det var for øvrig første gangen en potensiell kunde hadde fortalt han hvor mye jeg kunne låne.

Slippe egenkapitalkravet?

Hvis du sliter med å dekke opp egenkapitalkravet bankene krever kan det hjelpe at du viser til regelmessig sparing. En kollega til meg klarte faktisk alene å spare nesten 200 000 kroner over et par år hvor han da lyktes å overbevise banken om at han klarer å betjene et boliglån. Han nådde ikke opp til 15%, men det var såpass at banken gjorde en skjønnsmessig vurdering og innvilget boliglånet likevel.

Kan du vise til regelmessig og langvarig sparing kan det hende at du slipper unna med lavere egenkapitalkrav, men ingen garantier.

Noen velger også forbrukslån for å få tak i egenkapital. Dette bør være en absolutt last-resort. Å ta opp forbrukslån for egenkapital er ikke å anbefale og skal en først gjøre det bør det være med en solid plan på å betale det ned så fort som mulig.

Vær forberedt

Har du ikke oversikt over din økonomi er det høy tid å ta tak i det nå. Det anbefales at du skaffer deg full oversikt før du går til banken og spør om lån. Det handler om at du selvsikkert skal kunne svare på de spørsmål du får vedrørende din økonomi. Det trenger ikke å være så vanskelig i seg selv. Du må iallfall ha kontroll på hvor pengene går! Hvis du legger litt jobb i dette vil du ganske snart se hvor mye du klarer å betjene i lån. Vet du ikke helt hvordan du skal begynne kan du lese denne: Ta kontroll på dine regninger før du går videre.

Jeg og fruen regnet ut hvor mye vi selv mente vi taklet å ha i boliglån som maks, gitt at renten var på ca 8 – 10%. Så la vi fram disse tallene på møtet og vi fikk vite at vi traff ganske rett på. Kontaktpersonen vår i banken var ikke 100% enig på alt men mesteparten var greit.

Inntekt spiller ingen rolle

Du kan godt ha en million i årsinntekt. Du ønsker å fullfinansiere en leilighet som koster en million kroner. Du går til banken vitende at du har god inntekt og takler et lite lån som dette uten problem. Det er ikke sikert du får boliglånet innvilget likevel uten ekstra sikkerhet. Boligen er verdt en million, og du vil låne en million. Problemet er bare det at bankene fullfinansierer ikke like mye lenger. Selv om du har en million i inntekt, er det heller ingenting som sier at du nødvendigvis er flink med penger. Kanskje du sløser bort alt?

Vi er alle mennesker

Selv om det kan virke som at bankansatte noen ganger er skumle tallknusende roboter så er de mennesker de også! Joda, og alle mennesker kan feile. En ansatt på bank kan også gjøre det. Jeg husker en historie en kollega fortalte meg. De skulle skaffe seg boliglån og fikk ikke dette hos den første banken de besøkte. Nei der fikk de vite at det var mye bedre å spare i aksjer. (rett før finanskrisen), og at de ikke kunne forstå hvorfor de skulle ha en plass å bo? Nei det lureste var nok å spare i aksjer ja. Boliglån kunne de ikke få nei.

Min kollega dro da til en annen bank og fikk boliglånet innvilget.

Det jeg mener med historien oven er at selv om du følger denne oppskriften, kan det godt hende du møter noen som overhode ikke er på samme side som deg. Noen ganger stemmer ikke kjemien rett å slett (selv om det egentlig ikke skal spille noen rolle). Skulle dette skje må du bare dra til en annen bank eller be om en annen kontaktperson.

Har du en egen bankhistorie eller informasjon som kan hjelpe? del den gjerne med andre i kommentarfeltet nedenfor.

Lykke til 🙂

Ta kontroll på dine regninger

Sliter du med å få kontroll over din økonomi? Føler du at du ofte får uventede regninger i postkassa? Er du litt usikker på hvor mye du har å rutte med etter lønn når regningene er betalte?

Da er det på tide å ta noen grep! Du trenger overhode ikke å være en økonom for å få dette til. Kan du bruke en kalkulator, eller lage enkle formler i excel er du langt på vei. Jeg har gjort dette selv og er bare en “vanlig mann i gata” som alle andre.

Jeg påstår ikke at dette er den metoden som er best for absolutt alle, men jeg har brukt den i 7 – 8 år nå og har til enhver tid penger til regninger. Jeg svetter heller ikke når det kommer en dyr strømregning. Fordi jeg har penger til det den dagen regningen har forfall.

Det første som må gjøres er å få en full oversikt på ALLE dine utgifter, uansett hvor spinkle de kan virke å være (spotify, netflix?..). Denne jobben kan være den mest tidskrevende, men når du er ferdig er det en skikkelig god følelse. Skriv ned alle summer på et ark slik at du har det lett tilgjengelig. Husk å få med alt, du kan lure andre men ikke deg selv vel?

Når du har fått skrevet ned alle utgifter du har på ett år må du finne ut neste forfall på kommende regninger. Vi kan ta som et eksempel årsavgift for bil, anta at den koster 3 000 kroner pr år og har forfall i Mars.

Det du burde gjøre nå om du ikke allerede har gjort det er å opprette en regningskonto, det får du gjort enkelt i nettbanken. Til denne kontoen skal du sette over penger som kun skal brukes til regninger og ingenting annet!

Så tilbake til årsavgiften. La oss nå si at du har helt glemt at den skal betales, det er nå desember måned og du har akkurat fått lønn. Du vil også få lønn i januar og februar, men i mars rekker du ikke få lønn før årsavgiften har forfall. Det du nå gjør er ganske enkelt. Du tar årsavgiften som vi antok var 3 000kr og deler den på 3. Du deler den på 3 fordi du skal få 3 lønninger før den skal betales. Det vil da bli 1 000 kroner du må sette unna på din regningskonto hver måned frem til mars. Når mars kommer har du plutselig penger til den regningen!

Men husk! Det kommer også en årsavgift for neste år også, den skal du begynne å sette av penger til allerede nå. Det som er bra nå er at du kan dele den på 12 slik at du setter av ca 250 kr i måneden isteden. Penger du sparer til deg selv og som du får litt rente på også. Smart, ikke sant?

Denne metoden kan du godt bruke til de fleste regninger som ikke har forfall hver måned, hvis du gjør dette vil du til enhver tid vite hvor mye penger du har å rutte med. Den dagen regningen kommer kan du med et smil rundt munnen betale den.

Det er ikke alltid alle regninger som har samme beløp. Ta telefonregning for eksempel, eller strømregning. Her må du nesten bruke sunt fornuft og gjerne se på tidligere regninger du har fått. Ta gjerne i litt ekstra her. Sett heller av en hundrelapp eller to for mye.

Noen andre bruker en enklere måte. De summerer alt av utgifter de har på et år. Legger på en tusenlapp eller ekstra sånn i tilfelle og deler dette på 12. Det er også en mulighet å gjøre det på, men jeg foretrekker den første metoden.

Lykke til! Eventuelle spørsmål og kommentarer kan skrives nedenfor 🙂

Tjene raske penger, er det mulig?

Noen av de som kommer ramlende inn på denne bloggen søker på: raske penger, tjene penger, eller en annen form av lett tjente penger. Personlig har jeg ikke noen stor erfaring her. For meg betyr dette at det norske folk søker en måte å tjene opp et respektabelt pengebeløp på kort tid. Nå liker jeg i grunn ikke å være negativ men jeg tror de fleste ikke har mulighet til å oppnå dette, iallfall ikke på kort tid. Selvfølgelig finnes det alltid unntak men disse skal jeg ikke prate om her. Jeg skal skrive om det jeg tror er viktig.

Tålmodighet og dedikasjon

Store og kanskje litt amerikanske ord, men de har et lite snev av sannhet synes du ikke? Jeg tror ikke du kan tjene ekstra penger raskt hvis du ikke er tålmodig. Tålmodighet går ikke akkurat så godt sammen med raske penger… Dedikasjon er også noe du må ha. Jeg tror det blir feil hvis du starter noe med hovedintensjon å tjene penger på det, uansett hva det er. Gi folk noe de har behov for, eller løs et problem. Helst gratis. Dette bygger opp troverdighet og kan til slutt gjøre at du tjener noen kroner på det.

Selvfølgelig vil alle som starter en bedrift til slutt tjene penger på dette, det er bare idioti å ikke påstå noe annet. De som til slutt lykkes med dette etter noen år er de som er dedikert til det de holder på med og som har et brennende interesse av å se det lykkes. Selv om dette i seg selv ikke er noen garanti for at det skal lykkes tror jeg det hjelper en hel del. Man må bestemme seg for å lykkes.

Låne penger og gjeld

Her har vi noe som absolutt gir deg raske penger: lån av penger. Det er ikke gratis, det koster deg penger i form av rente som du betaler. Jeg har prøvd det mange ganger selv, å deilig var det når jeg fikk mange tusenlapper på konto for å kunne kjøpe det jeg ville ha. Det er dog ikke like morsomt å betale ned på gammel morro. Forbrukslån er ikke noe jeg vil anbefale, selv om jeg har vært en god kunde til kredittselskapene tidligere.

Kredittkort er ikke bare en uting, hvis du vet hvordan du best bruker et slikt kort kan du utsette betalingen av et kjøp alt fra 20 – 50 dager omtrent, uten at det koster deg noe i renter. Hvis du vet at du får penger før du må betale kredittkortet og du har øremerket pengene til akkurat det ser jeg ikke noe problem i å bruke et kredittkort. Det er først når du begynner å dele opp betalingen det koster deg penger. Spesiellt om du skal ta det over lang tid. (1år eller mer). Hver gang jeg trekker mitt eget kredittkort har jeg allerede lagt en plan på hvordan dette skal betales.

Kan jeg ikke tjene raske penger da?

Hvis du finner opp noe som folk bare kommer til å elske, tenk: YouTube, Twitter, FaceBook for eksempel, da kanskje du kan få inn penger rimelig kjapt. Hvis ikke, må du nok smøre deg med tålmodighet og se for deg hardt arbeid. Du skal ikke la dette være en grunn til at akkurat du ikke skal lykkes med noe. Jeg vil bare få frem at man ikke kan forvente seg gull og grønne skoger på en uke.

Før jeg startet med å skrive denne siden søkte jeg på google etter akkurat dette temaet. Jeg kan konkludere med at det er noen som vil forsøke å sko seg på deg. De vil få deg til å kjøpe en bok der de tydeligvis skal forklare deg hvordan du kan tjene raske penger. Noen ganger er det en sannhet med modifikasjoner. Selv om du kjøper den boken må du jobbe hardt for å i det hele tatt tjene noe. Ergo raske penger uten noen egen innsats går bort …