Hvordan betale et boliglån smart formuebygging style

Nå stjeler jeg en idé jeg så på vg i dag.

Hva som står i den artikkelen i VG aner jeg ikke, men ut fra overskriften antar jeg at det handler om ulike smarte måter å betale boliglånet på! 😁

Jeg er ikke økonom og har ingen utdanning innenfor dette så det bør du kanskje ta i betraktning når du leser om hva jeg mener er smart. Enda bedre, har du tilgang til VG+ kan du sammenligne det jeg har forfattet her mitt lille bloggunivers og se om det er noe samsvar?

Den smarte måten å betale ned et boliglån på er å kjøre på alt du kan, det skal svi skikkelig på kontoen. Spis gjerne selleri gryte kokt i kaldt vann. Glem å ha et sosialt liv, ut på byen? Nei takk. Netflix? Nope. Dropp TV for å spare strøm. Slå av lysene hjemme.

Neida

Et boliglån er noe en normalt har ganske lenge. Når vi fikk vårt første boliglån var nedbetalingstiden på 30 år, men vi var en del yngre da og det har litt å si i forhold til hvor mye man kan betale hver måned også.

Jeg skulle delt opp selve nedbetalingsfasen i to faser

Ukomfortable perioden (ca 100% – 75% belåning)

Her har du nettopp fått ditt første boliglån og har kanskje ganske stor gjeld i forhold til inntekt. Her kan det være lov å ha avdragsfrihet for en kort periode, men det er kun for nødvendige ting du trenger til boligen som møbler, seng, komfyr og slike ting. Når disse behovene er dekt burde du sette igang å betale ned på lånet. Å ha avdragsfrihet for å få råd til å dra på en sydentur, spise ute hver helg og kjøpe dyre duppedingser er ikke lov. Du kan gjerne ha relativt lang nedbetalingstid så lenge du ikke bare betaler renter.

Akseptable perioden (ca 75% – 0% belåning)

Nå har du hatt boliglån i 7 – 15 år, du har kanskje rykket opp på arbeid, mottatt høyere lønn. Nå burde du bruke litt av de pengene til å betale mer på boliglånet. Her er en artikkel om dette: Spar MYE med ekstra nedbetaling. I denne artikkelen har du også link til en kalkulator som vil vise deg hvor mye en ekstra innbetaling vil bety i nedbetalingstid og renter spart. Har du svært lav rente på boliglånet og veldig høy inntekt kan du kanskje heller investere noe av disse pengene i indeksfond istedenfor. Dette er et valg du må vurdere selv da det innebærer en høyere risiko for pengene dine, men på sikt kan gi høyere avkastning.

Mange liker den mentale følelsen av det å være gjeldsfri. I tillegg er det slik at når du kommer ned på lavere belåningsgrad finnes det muligheter i mange banker å gjøre om lånet til et såkalt fleksilån. Hvor du er din egen banksjef og bestemmer selv hvor mye du skal betale hver måned. Rentene vil banken alltids kreve av deg. Mange bruker fleksilån som en buffer og det kan være et alternativ til å ha penger stående å støve ned på en lavrentekonto. (<– nytt produktnavn kjære banker…?). Trenger du ikke pengene er det for noen bedre å ha de stående i huset om du enkelt kan få de ut igjen til uforutsette utgifter eller vedlikehold.

Ta hensyn til renten

Renten, altså det du betaler for å få lov til å låne penger er lav når denne artikkelen blir skrevet. De aller fleste har en rente på rundt 2% i dag og det er ansett som lavt. Hvis renten hadde vært på 7 – 10% hadde det vært hensiktsmessig å fokusere mer på nedbetaling av gjeld kontra investering i fond.

Det finnes ikke en «riktig» måte å gjøre det på

Vi er mange sjeler ute i verden med mange ulike ønsker og utgangspunkt. Derfor mener jeg at måten jeg betaler boliglånet på trenger ikke å være den aller smarteste måten for deg. Det jeg synes er viktigst er å ha en slags overordnet plan. Det trenger ikke å være ned til minste detalj, det kan du ta når du kommer dit. Fordi det vil nok bli endringer underveis i livet.

1 thought on “Hvordan betale et boliglån smart formuebygging style

  1. Mye bra her. Vill si den smarte måten å betale lån på er å se på det hele som en investering, og regne ut total return on investment, og så velge den løsningen med highest return on investment. Eksempelvis vill et boliglån på 3% dermed gi 3% return on investment, og man bør velge å betale ned på det utelukkende dersom man ikke har alternativ som gir mer enn 3% return. I dette rentemarkedet er det relativt lett å komme godt over rentenivå selv med veldig lav rissiko. Velger man for eksempel DNB Obligasjon kan man forvente seg ca 4%, og velger man Index Aksjefond kan man på sikt forvente seg rundt 10% årlig gjennomsnitt. Dette endrer seg drastisk ved økt rente. Kommer renten opp i 6-7%% blir det vanskelig å overgå den uten betydelig økt rissiko som High Yield bond funds og aksjefond. Kommer renten opp på svært høyt nivå som 10% er selv aksjemarkedet et tvilsomt alternativ, og man bør velge nedbetaling av gjeld.

Legg inn en kommentar