Kunsten å være fornøyd

Det kunne vært så mye verre. Jeg tror man må bestemme seg for å være fornøyd.

Jeg har et opplegg, en plan, en vane som innebærer å investere i fond og noe kryptovaluta. Jeg har et mål om større uavhengighet fra the rat-race. Noen kaller det «fuck-you» money. Fullstendig økonomisk uavhengighet er ikke et umiddelbart mål, men større uavhengighet er det. Ordnet økonomi og full kontroll er noe vi allerede har hatt i mange år. Å ha full kontroll på økonomien trenger ikke bety at du har mye penger eller er rik, men at du til enhver tid vet hva som kommer in og hva som går ut.

Undertegnede har vært innom temaet i dette innlegget: Er økonomisk frihet å fleske seg på sofaen? og sikkert noen andre innlegg også.

Tanker og ideér forandrer seg, og det er alltids smart å revidere slikt ved jevne mellomrom. Tenker mye på slikt, med risiko om å bli gjentagende.

Målet er ikke å samle opp en haug med penger, og SÅ leve. Det funker ikke. Det må leves i dag, og gjør det ikke må noe forandres.

Du må sette pris på det du allerede har!

Det er lite drama i min familie. Mine barn er friske og ser ut til å utvikle seg riktig vei. Jeg har ingen alvorlige sykdommer bortsett fra en autoimmun (ikke så alvorlig) sykdom. Det er for mye fluff rundt mageregionen. Det kommer av min relativt nerdete bakgrunn, litt for glad i søtsaker, stillesitting foran PC, og litt hjulpet av nevnte sykdom. Men nok om det, dette er ikke noe sympati-sutre-innlegg og jeg jobber med saken.

Ny jobb er i boks, som nevnt i tidligere innlegg.

Velfungerende bil, til og med en stor og staselig BMW fra 2007 (som vedlikeholdes av undertegnede). En følgesvenn på familieturer til Sverige og rundt omkring i Norge. Gjerne turer med kamera i hånd også, når tiden strekker til. Jeg er faktisk litt glad i bilen, nesten u-tenkbart i «økonomiblogge» miljøet hvor bil omtrent er forhatt. Men sånn er det hos meg og ja, det koster penger. Vedlikehold er billigere for meg fordi jeg gjør det selv. Skifte bremseveske skal jeg gjøre straks, det koster fra 1 000kr til 1 500kr på verksted. For meg, 220kr + et par timers arbeid og en hyggelig prat med en venn under jobben.

Har mye å være fornøyd og takknemlig over, som for eksempel:

  • Helt nytt, eget rom hvor hobbyer kan utforskes uten å forstyrre familie.
  • En bolig, som har alt av plass vi trenger.
  • Et boliglån, som tar sikte på å være nedbetalt om ca 10 år. Da er jeg 48. (Men det er basert med dagens inntekt, ikke den nye jeg får snart…)
  • Et forhold, basert på gjensidig respekt av hverandre og våre ulikheter.
  • Forholdsvis brukbar helse, ingenting alvorlig.

Det betyr at det er helt greit allerede nå. Har absolutt ingenting av mangler. Kan spare penger med en relativt grei inntekt. Bruke litt penger uten at det nødvendigvis ødelegger framtidsplaner. I utgangspunktet, er jeg der jeg vil være allerede nå. Bortsett fra ønske om mer styringsrett over egen tid. Det betyr likevel ikke at jeg mistrives slik det er nå. Allerede i dag er det mulig å si FU og klare meg i ca 1,4 år uten noe NAV eller noe som helst tiltak fra noen. Sikkert enda lenger hvis jeg drar ut på det og lever litt på kona (noe jeg ikke har regnet med).

Det er veldig lett å se seg blind på et mål man har satt seg, og glemme ting som allerede eksisterer nuet. Glemme å sette pris på det du allerede har oppnådd frem til nå. Det å stoppe opp, se seg rundt og tillate seg å være fornøyd. Det tror jeg er superviktig, for livet ditt, det lever du nå. Ikke etterpå.

Selv om du setter deg et super-ambisiøst mål, som tar 15 – 20 år med blodslit å oppnå. Må du være bevisst på at veien til det målet er noe du skal leve med i hverdagen. Kan du gjøre det, så er alt i orden.

Med det sagt, det er omtrent ingen som har angret på å ha spart penger, men mange eldre når de ser tilbake på sine liv sier at de angrer på å ha bekymret seg så mye. Så tillat deg selv og lev litt allerede nå, hva nå det betyr… 🙂


Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.