Det er nok vanskelig å sette en sum, det blir så individuelt fra person til person og den livssituasjon du er i akkurat nå. Min mening er så lenge man klarer å dekke sine basisbehov og kan sette unna litt penger så har man nok. Nå er det vel slik at personers oppfatning av basisbehov ikke nødvendigvis er den samme. Noen kanskje synes det er et basisbehov å ha en splitter ny bil, andre kanskje synes det er godt nok å faktisk ha en bil. Det kan også være lurt å titte utenfor Norges grenser og se hvordan folk har det ute i verden. Vi trenger ikke å sammenligne oss med naboen, vi kan sammenligne oss med andre land. Da blir det ganske tydelig hvor bra vi egentlig har det i Norge.

Dette nevnt oven prøver jeg å tenke på så ofte som mulig. Det er nesten at jeg får dårlig samvittighet over at vi har hatt muligheten til å kjøpe en bolig, pusse den opp, eie bil, ha mat på bordet og samtidig kunne sette unna litt penger. Det er ikke alle som kan det. For noen er det vi klasser som et middelklassliv i Norge, luksus for dem.

Jeg tror man må finne en god balanse, og være glad over det man faktisk har.

De som sparer penger bare for sparingens skyld og ser kontoen vokse og aldri unner seg noe synes jeg synd på. Jeg har noen få av disse i min nærhet og jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk gjør slik. Ingen vet hvor lenge man lever, hvor morsomt er det å dø med en million på bok? Greit nok at det kan være lurt å ha litt penger i bakhånd men så var det denne balansegangen da.

Jeg skal iallfall ikke forsvinne med masse penger på bok, da bruker jeg de heller på opplevelser som reiser med barna og min samboer. Som kan gi gode miner for livet. En million på bok gir meg ikke gode minner når jeg sitter på gamlehjemmet.

Likevel er hovedfokuset i livet nå å betale ned på boliglånet. Fordi dette gjør det mulig å kunne ha slike opplevelser fremover.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro men i følge megleren i den artikelen var det mange på visning og en heftig budrunde, det var et eldre ektepar som til slutt gikk ut seirende ut av budrunden.

Jeg husker når jeg og fruen skulle kjøpe leilighet, da var det også tendenser til budgivningshysteri. Tydeligvis ser det ut som at dette kanskje begynner å starte igjen. Har ikke folk lært seg noe av det som skjedde før? Tror de virkelig at nå når det er så lav rente at det lønner seg å kjøpe bolig?

Renten vil ikke være nede på 3% for alltid vet du …

Jeg er redd det vil bli en ny boble, at denne lille oppgang vi ser nå er kunstig. Jeg tror ikke det er noen grunn til at denne økonomien skal holde seg i lengden. Det er bare min magefølelse, jeg er ikke noen økonom og kan ikke se i fremtiden. Det kan forsåvidt ikke de som har betalt for det heller.

Huff nå ble det veldig negativt dette, jeg er uansett glad vi ikke har ekstreme summer i boliglån og kan sitte litt på sidelinjen å se hva som skjer. Men det som skjer bekymrer meg.

En venn til meg skal se på ny bolig, jeg var nylig på besøk hos han der han fikk jevnlige budoppdateringer på sms. De var de samme tendensene der, budgivningen var nesten manisk.  Folk må roe seg ned litt og ikke hjelpe til med å skape en ny boble. Det er også et ansvar banken har, å ikke låne ut for mye penger.

Hva tror du? Er jeg helt ute på jordet med mine tanker eller er det et snev av fornuft her?