Så hadde de en gadget butikk på dette senteret da. Jeg gikk dit mens fruen pakken noen varer og jeg fikk øye på et sånt fjernstyrt lite RC helikopter, med alu ramme og greier til bare 349 kroner. Best i test i et eller annet blad. Sto lenge med esken i hånda og tenkte, hmmm…. skal jeg ha den? Eller ikke? Morsomt med en liten leke, kanske ungen vil ha den?

Så tenkte jeg på Formuebygging, deretter på noe som Dave Ramsey sa en gang om at skal man ha det morsomt på eldre dager må man også forsake noe nå.

Jaja, 349 kroner kan man vel tenkte seg, det er jo ingenting, mannen er jo hysterisk! Nei kanskje ikke så mye penger men, mitt problem er at det godt kan bli 349 en dag, 199 en annen dag og 599 på noe annet som til slutt blir 1 147 kroner. I det øyeblikket tenker jeg at 349 ikke er så veldig mye, ihvertfall ikke 199 kroner. 599 er kanskje litt men overkommelig. Over tid blir det jo en del penger på ting man strengt tatt ikke trenger. Tar man tiden til hjelp og heller sparer disse pengene og gjør det regelmessig vil det til slutt bli en slump penger man sitter igjen med.

Det var dette jeg prøvde å tenke da jeg sto der med esken i hånda, og det funket denne gangen.

Hva skal jeg så gjøre med disse 349 kronene jeg «sparte»? Bare la de stå på brukskonto og være glad at de ikke ble brukt opp. Eller flytte de til sparing, betale ned billån eller noe annet? Du bestemmer!

Oppdatering!:

Da har jeg tatt disse kronene og satt de over til billånet isteden.

Å komme hjem med en ny ting er ofte en grei følelse. Du har kanskje kjøpt deg en ny flatskjerm TV, en Xbox eller noe annet spennende. Du kobler opp dette, justerer instillinger. Prøvespiller/titter noen dager og føler at dette kjøpet var lurt og morsomt! Du har *@1! i meg rett til å unne deg dette! Litt moro må man få ha, ikke sant?

De neste dagene blir brukt med denne tingen, du har det morsomt og synes fortsatt at du har gjort en god investering, selv om det kanskje er noe annet du skulle ha gjort.

Så kommer dagen du faktisk ikke kan bruke denne nye tingen, du må prioritere fordi det dukket opp noe viktigere. Det er greit men samtidig etter noen dager føler du ikke like stor lyst til å bruke denne nye tingen. Du føler heller et press til å gjøre det fordi du, tross alt har lagt ut noen tusenlapper på det og du må nesten bruke den.

Det føles nesten som tvang, og da er det noe som er feil. Tingen eier nemlig deg og ikke omvendt.

Slik har jeg følt det noen ganger, jeg shopper elektroniske dingser, bruker dem en stund og Interessen avtar til slutt. Deretter får jeg angst fordi jeg ikke bruker dingsen, den kostet tross alt litt. Til slutt finner jeg ut at den må selges, og da taper jeg en del penger på dette som igjen gir angst. Så tenker vi at dette blir siste gang ja! Neste innkjøp skal være gjennomtenkt og planlagt… ikke f… Ramler ned i fella på nytt. Sender melding til samboer: «skal bare ta en svipptur innom elkjøp før jeg kommer hjem! «… Da starter varselklokkene hos henne.

Hvordan løse problemet

Det er egentlig ganske enkelt, fjern trangen til å ha nye ting hele tiden. Bortsett fra et reelt behov. Vi må lære oss å skille på: vil ha, trenger å ha. Ingen påstår at dette er enkelt, men noen plass må man starte.

En Xbox koster la oss si 3 000 kroner. Du har 10 000 kroner på konto. Kjøper du Xboxen vil kontoen din krympe til 7 000 kroner. Så skal du ha en ekstra håndkontroll = kontoen står i 6 700 kr. Et ekstra spill må vi også ha (500kr). Kontoen står nå i 6 200 kr. Ups, den kostet litt mer ja. Pytt pytt?

En Xbox som brukes flittig noen dager, for å så samle støv?. Eller en konto med et fem sifferet beløp? Jeg tror jeg velger kontoen. Det gir iallfall ikke angst å ha penger på bok.

Nuvel, jeg satt å tenkte på hvordan jeg kan få minsket mitt behov og interesse for alle typer dyre gadgets. Om det så er en datamaskin, kamera, lydanlegg eller noe annet. Hvordan kan jeg få mitt interesse for dette ned?

Svaret er ganske enkelt fant jeg ut, og det er følgende: det er mye mer morsomt å se at du har penger på konto enn å ha den nyeste dingsen. Det er også en veldig god følelse å vite at du kan kjøpe akkurat den dingsen hvis du vil, men du trenger det ikke!

Når jeg tenker videre på dette temaet bunner det i grunn i en ting, hva vi prioriterer. Istedenfor en iPhone kunne jeg hatt 5000 kroner ekstra til overs. Ingen hjemmekino har kunnet gjøre meg godt over 20 000 kroner rikere. For å ikke snakke om flatskjermen som kostet 14 000 kroner i sin tid…

Eller alle datamaskiner jeg har kjøpt og solgt de siste årene. Her tør jeg ikke tenke beløp en gang.

Det er veldig mye penger som kunne ha blitt brukt til noe helt annet, eller prioritert annerledes.

Nå påstår jeg ikke at alle skal gå ut å kjøpe gårdagens teknologi. Det er opp til hver enkelt hva man mener er viktig. For min del skal jeg prøve å tenkte dette neste gang jeg vil ha en ny dings: trenger jeg denne mer enn (sett inn noe som er viktig for deg: bolig, barn, ferie, etc…)?

Penger på konto er bedre enn iPhone, selv om dette innlegget ble skrevet fra senga på akkurat en slik dings…

Kjekt med iPhone, ikke sant?! Vil du ha en selv kan du lese dette for å få den så billig som mulig.